Hvilke bilder får du i hodet når du leser setningen “beskytt havet”? En mektig blåhval? Søte pingviner fra den siste turen vår til Antarktis? Kanskje noen fisker som svømmer i et fargerikt korallrev?
Dyr som hvaler, haier og havskilpadder har vært maskoter for havvern i flere tiår. De lever jo i det samme havet vi prøver å beskytte, og artene står overfor alvorlige trusler. Dessuten er de veldig søte!
Men det finnes en annen art som er avhengig av sunne hav for å leve, og som ikke alltid nevnes når det er snakk om vern av hav: mennesker.
Hvordan mennesker avhenger av havet
Mer enn tre milliarder mennesker er avhengige av havet for levebrødet sitt, og et stort flertall av disse bor i det globale sør. Havet sørger for at kystsamfunn sikres jobber innen småskalafiske, et yrke som har blitt viderført gjennom generasjoner, og i nyere industrier som turistnæringen. Havet holder oss også gode og mette. Sjømat er en viktig del av kostholdet til milliarder av mennesker, og mange er avhengige av den for å overleve.
Samfunn i hele verden har dype kulturelle og åndelige bånd til havet, og særlig urfolk har satt havet i sentrum for fellesskapet sitt i århundrer.
Hvordan mennesker påvirker havet
Mens noen jobber utrettelig for å beskytte havet, utnytter andre havene for egen vinning. Dette truer levebrødet til andre folk verden rundt.
Destruktive næringer, som industrielt fiske, tømmer havet for liv. Dette gjelder også i internasjonale farvann, hvor det finnes svært få lover som kan bremse slik aktivitet.
Dette “frikortet” for fiske i internasjonalt farvann har knusende konsekvenser for kystsamfunn. FN anslår at rundt 60 millioner mennesker jobber med fiske og fiskeoppdrett på verdensbasis. De fleste befinner seg i utviklingsland, og er fiskere og oppdrettere som opererer i liten skala og med tradisjonelle metoder (såkalt håndverksfiske). Ofte får de ikke nok fisk til å tjene til livets opphold eller brødfø familiene sine, så folk må fiske desto flere dager per uke.
For eksempel har vi snakket med Oke, en fisker i Nigeria, som kan fortelle at “barna våre har ikke lenger mulighet til å gå på skolen. Det har påvirket muligheten konene våre har til å selge varene sine, og levekostnadene har skutt i været.”
Hør mer fra Oke her:
Dette er bare ett eksempel – lignende ting skjer i kystsamfunn i hele verden.
De industrielle fiskeriene skader ikke bare kystsamfunn. Deres egne arbeidere lider også. En fersk artikkel avslører at arbeidsinnvandrere fra Filippinene, Indonesia, Ghana, Sri Lanka og India har grusomme arbeidsforhold om bord på britiske fiskebåter. Fiskerne nektes å forlate båtene og får en lønn det ikke går an å leve av, i tillegg til at 20-timersskift, grov vold og rasisme er utbredt.
Alle trenger sunne hav
Selv om du bor milevis fra kysten, er havet likevel avgjørende for framtiden din. Sunne hav er en nøkkel til å takle klimaendringer. Havene våre har absorbert 20-30 prosent av de nyeste utslippene, og kjøper oss litt mer tid til å unngå de verste konsekvensene av klimakrisen. Men med mindre vi beskytter de leveområdene og systemene som holder havet levende og sunt, vil havet slutte å kunne suge opp utslippene våre, og klimaendringene vil akselerere.
Derfor handler ikke verdens havdag bare om søte dyr. Mislykkes vi med å beskytte havene, mislykkes vi med å beskytte oss selv.
Fra kystsamfunn til migrantarbeidere på skip til alle som avhenger av et stabilt klima, vil absolutt alle tape på at havene våre utnyttes. En sterk global havavtale vil bidra til å holde deler av verdens internasjonale farvann utilgjengelige for destruktive industrier. Signer oppropet for å fortelle verdens ledere at de må handle nå for å beskytte havene og oss mennesker.