Mitt navn er Christian Åslund, og jeg har fotografert for Greenpeace i et kvart århundre. I denne artikkelen har jeg valgt ut de bildene som betyr mest for meg. De viser ikke bare planetens sårbarhet, skjønnhet og styrke, men også menneskets evne til enten å beskytte det vi elsker – eller forårsake ufattelig ødeleggelse.

© Christian Åslund / Norwegian Polar Institute / Greenpeace © Christian Åslund / Greenpeace

2024, Svalbard, Norge – To bilder, samme motiv, tatt med 100 års mellomrom. Øverst ser vi et historisk fotografi fra 1924, tatt av geologen Anders K. Orvin, som viser isbreene rundt Collethøgda. Siden 2002 har jeg gjenskapt disse bildene for å dokumentere hvordan isbreene trekker seg tilbake, i samarbeid med Norsk Polarinstitutt og Greenpeace.

Bildene har vakt oppmerksomhet verden over fordi de viser et av de tydeligste bevisene på klimakrisen: smeltende isbreer. Når man står på samme sted som for hundre år siden og ser forskjellen, blir alvoret tydelig – vi har ingen tid å miste.

Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn resten av planeten, et fenomen kjent som arktisk forsterkning. Smeltende isbreer og iskapper bidrar til havnivåstigning, mens det mørke havet som trer frem absorberer varme i stedet for å reflektere sollys. Disse endringene skaper kaos i globale værmønstre.

Sea birds follow the German flagged trawler Maartje Theadora as it fishes for herring. This one and other big trawlers, factory ships, represented by the Dutch Pelagic Freezer-trawler Association (PFA) fish for herring in the English Channel around November and December every year during the Autumn Spawning season. Greenpeace is documenting these fishing practices. Official reports of former fishing activities in this region and season reveal how one vessel in one single trip dumped up to 600 tonnes of fish, the equivalent to 2 million meals.
© Christian Åslund / Greenpeace

2014, Den engelske kanal – Bildet viser suler som dykker etter kassert fisk og bifangst rundt en tysk supertråler. Overfiske tømmer havet for fisk raskere enn bestandene kan gjenopprettes, noe som ødelegger økosystemer, truer biologisk mangfold og rammer små kystsamfunn. Samtidig fører det til stor bifangst, hvor andre arter utilsiktet fanges og dør. Industrielt fiske forstyrrer naturens balanse og svekker økologisk harmoni.

8 years old Tokabwebwe Teinaura from the village Te O Ni Beeki, helping the fishermen carrying a yellowfin tuna to the shore on Tarawa Island, Kiribati. Just like his father and grandfather, he wants to become a fisherman when he grow up. Kiribati is considered one of the least developed and poorest countries in the world with people whose livelihoods depend on the fish. Since the arrival of foreign fishing vessels in Kiribati waters, the catches for the local fishermen have been reduced.
    
Greenpeace are in Tarawa to document the challenges the people of Kiribati are facing towards their livelihood and survival, from climate change and overfishing.
© Christian Åslund / Greenpeace

2014, Tarawa Island, Kiribati – 8 år gamle Tokabwebwe Teinaura hjelper fiskerne med å bære en gulfinnet tun til land. Som sin far og bestefar drømmer han om å bli fisker, men Kiribati er et av verdens fattigste land, og de lokale fiskerne ser fangstene sine reduseres drastisk på grunn av industrielle fiskefartøy fra utlandet.

Bildet fanger den skjøre virkeligheten mange samfunn står overfor. Det er en påminnelse om hvor direkte våre valg påvirker verdens mest sårbare mennesker, og hvordan vi kan gjøre en forskjell gjennom bedre ressursforvaltning og internasjonalt samarbeid.

Fiby Urskog is a nature reserve located by Lake Fiby, about 16 kilometers west of Uppsala in Sweden. The area spans 87 hectares, of which most is land with unspoiled forest and hiking paths. The area is characterised by its uprooted and fallen trees and moss-rich ground.
© Christian Åslund / Greenpeace

2016, Sverige – Fiby Urskog, et naturreservat vest for Uppsala, preget av uberørt skog, mosekledde stier og gamle trær. Dette er et av de få stedene som fortsatt er nær sin opprinnelige tilstand.

Bildet viser hvor magisk naturen kan være når den får være i fred. Heldigvis har mange økosystemer en evne til å gjenopprette seg selv – hvis vi bare gir dem rom. Å beskytte slike steder er avgjørende for å bevare biologisk mangfold.

Noah Strycker, a graduate student at Stony Brook University in New York, studies Chinstrap Penguins on Elephant Island.
An observer must count every single penguin nest, one by one, and repeat the count three times within a 5% margin to ensure accuracy. It’s often easiest to find a high point with a good view, and use landmarks (like rocks and other terrain features) to visually divide up large chunks of birds.
Elephant Island is home to one of the world’s largest Chinstrap Penguin populations, yet it has only been ornithologically surveyed once in 1971, by a British Joint Services expedition.
 To understand how penguin populations are faring, a census has been organised by researchers from Stony Brook University,  Northeastern University and Greenpeace to study the impact of climate change on fragile chinstrap penguin colonies on Elephant Island in Antarctica.

(This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813)
© Christian Åslund / Greenpeace

2020, Elephant Island, Antarktis – Forskeren Noah Strycker teller reirene til rempingviner for å overvåke bestanden. Tellingen gjentas tre ganger for å sikre nøyaktighet. Forskningen viser en bekymringsfull nedgang i antallet pingviner.

Stigende temperaturer og redusert havis gjør det vanskeligere for pingvinene å finne krill, deres viktigste næringskilde. Samtidig truer økt krillfiske bestanden ytterligere, noe som setter pingvinenes overlevelse i fare.

Actor Javier Bardem looking at chinstrap penguins after arriving at King George Island in the Antarctic to join Greenpeace ship the Arctic Sunrise in an expedition in support of the largest protected area on Earth, an Antarctic Ocean Sanctuary.
© Christian Åslund / Greenpeace

Skuespiller Javier Bardem ser på rempingviner etter å ha ankommet Antarktis med Greenpeace-skipet Arctic Sunrise. Ekspedisjonen støttet opprettelsen av et av verdens største marine verneområder utenfor Antarktis’ kyst.


Aftermath of Hurricane Katrina
This is 21 days after hurricane Katrina hit and devastation is evident, with villages and towns still flooded with contaminated water from the oil industries. Local residents and officials blame a ruptured Shell pipeline for spreading oil through marshes and communities down river from New Orleans.
© Christian Åslund / Greenpeace

2005, New Orleans, USA – Orkanen Katrina sjokkerte verden med sin ødeleggende kraft. Store deler av byen lå under forurenset vann, og stormen ble et tragisk vendepunkt som fikk mange til å innse klimakrisens alvor.

Orkanens styrke og ødeleggelsene viste hvor hyppige og ekstreme værhendelser har blitt. Dette var en kraftig advarsel om at vi må handle før flere samfunn rammes av klimaendringens verste konsekvenser.

 The M/V Akademik Shatskiy operated by Norwegian company TGS Nopec conducts seismic blasting off North-East Greenland. The air guns emit 259 decibel blasts towards the seabed in order to find possible oil reservoirs. Above water, this sound intensity would be perceived by humans as approximately eight times louder than a jet engine taking off. Global oil companies including BP, Chevron and Royal Dutch Shell all own drilling rights in the Greenland Sea and are the likely customers for the data uncovered by the seismic testing company. A Greenpeace expedition onboard the icebreaker Arctic Sunrise is currently documenting the seismic testing fleet, which plans to complete 7,000km of ‘survey lines’ of the seabed in the high Arctic, between 75 and 80 degrees north. According to a new scientific review, seismic blasting is ‘alarming’ and could seriously injure whales and other marine life in the Arctic.
© Christian Åslund / Greenpeace

2005, Grønlandshavet – Undervannsbildet viser et norsk selskap som utfører seismisk sprengning for å finne olje og gass. Denne metoden sender kraftige eksplosjoner mot havbunnen, med en lydstyrke åtte ganger høyere enn en jetmotor.

Denne støyen er svært forstyrrende for havlivet, spesielt for hvaler, som bruker lyd til å navigere og finne mat. Menneskets jakt på olje og gass har en enorm innvirkning på livet i havet – langt utover det vi ser på overflaten.

Christian Åslund er en svensk fotojournalist og filmskaper kjent for sitt engasjement i miljødokumentasjon. Siden sin første oppgave for Greenpeace i 1998 har han levert bilder som kombinerer historiefortelling med sterk klimaaktivisme. Hans fotografier fanger både naturens skjønnhet og nødvendigheten av å beskytte den for kommende generasjoner.

I over 50 år har Greenpeace brukt bilder som et kraftfullt verktøy for å avsløre miljøforbrytelser og klimakriser. Gjennom fotojournalistikk skaper vi bevissthet rundt de største utfordringene menneskeheten står overfor – og mobiliserer handling for en bedre framtid.