Artistene Jacob Collier og Aurora opptrer i Arktis for å sette fokus på beskyttelse av havet og gruvedrift på havbunnen.
Artistene Jacob Collier og Aurora opptrådte i 2024 foran isbreen Sveabreen på Svalbard. Sammen med Greenpeace ville de få fram hvor viktig det er å beskytte havet og stoppe gruvedrift på havbunnen. I 2025 har vi funnet flere store havseire.
© Christian Åslund / Greenpeace

Vi har vunnet flere store grønne seire det siste året. Gled deg over disse skikkelige gode nyhetene for klima og miljø fra 2025:

1. Ingen gruvedrift på havbunnen i Arktis de neste fire årene

Vi fikk en tidlig julegave i starten av desember: Det blir ingen gruvedrift på havbunnen i Arktis de neste fire årene.

Regjeringen gikk med på å forlenge stansen etter at de grønne partiene, med støtte fra Greenpeace og resten av miljøbevegelsen, satte hardt mot hardt i budsjettforhandlingene. Det vil ikke bli gitt lisenser for gruvedrift på havbunnen før tidligst stortingsvalget i 2029 – en massiv naturseier!

Arbeiderparti-regjeringen måtte snu på grunn av det massive folkelige presset. Dette viser at kampen mot kortsiktig profitt, og for vern av naturen, virkelig utgjør en forskjell. Motstanden har vært bred og sterk, med fiskere, samiske ledere og investorer som har kjempet sammen med oss.

Seieren i Norge kom bare uker etter at vi stanset planene om utvinningslisenser på Cookøyene fram til 2032.

Denne gode nyheten gir oss dyrebar tid. Den gir forskere fire år til å kartlegge det ukjente dypet, så vi vet hva vi risikerer å miste. Den gir livet i havet, knølhvalen og alle de bunnlevende organismene fire år til med ro. Og vi får sjansen til å gjøre denne seieren permanent.

Vårt neste mål er å jobbe for å sikre varig vern av havområdene i Arktis, og et globalt moratorium – midlertidig forbud – mot gruvedrift på havbunnen. Denne destruktive industrien skal ikke få ødelegge det unike livet i dyphavet, i Arktis eller noe annet sted.

Signer: Stopp gruvedrift på havbunnen

Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.

Vær med

2. Seier i klimasøksmål – oljefelt kjent ulovlige

Representanter fra Greenpeace i en av rettsrundene i klimasøksmålet, i Høyesterett.
Representanter fra Greenpeace under en av rettsrundene i det nye klimasøksmålet.
© Ludvik Baksaas / Greenpeace

I november ga Borgarting lagmannsrett oss og Natur og Ungdom fullt medhold i det nye klimasøksmålet mot staten. Tre oljefelt i Nordsjøen ble kjent ulovlige fordi de globale klimakonsekvensene ikke hadde blitt vurdert godt nok. 

Dette er en viktig seier for klimaet og kommende generasjoner. I rettssaken la klimaforskere fram estimater som viste at utslippene fra kun disse tre oljefeltene kan føre til at over 100 000 mennesker dør tidlig på grunn av ekstremvarme. 

Lagmannsretten bekreftet dommen fra Oslo tingrett, og advokaten vår kalte avgjørelsen «klokkeklar».

En liknende sak ble vunnet i Danmark samme måned. For første gang ble en dansk oljetillatelse trukket tilbake fordi den ble kjent ulovlig. Det var Greenpeace i Danmark som hadde klaget inn tillatelsen til å åpne et nytt oljefelt i Nordsjøen. Ikke noe sted var det blitt beskrevet hvor stor skade forbrenningen fra olja ville ha på klimaet.

I den danske avgjørelsen vises det til blant annet EFTA-avgjørelsen fra mai 2025 i det norske klimasøksmålet. For første gang slo en europeisk domstol fast at kravet om å vurdere klimaeffektene fra forbrenningsutslipp gjelder etter EU-retten. Vi ser altså at vårt eget søksmål allerede får konsekvenser for oljepolitikken i hele Europa.

Staten har anket saken til Høyesterett. Vi har stor tro på at vi vil vinne fram også der.

Støtt kronerullingen for klimasøksmålet

Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.

Vær med

3. Stor skogseier i Sverige

SCA-Logging without Indigenous Consent Halted Again by Activists in Sweden. © Christian Åslund / Greenpeace
Aktivister fra Greenpeace og Skogsupproret har utført flere fredelige aksjoner mot det svenske skogselskapet SCA, for å beskytte verdifull skog i Nord-Sverige. Skogen må bevares, ikke hogges ned og brukes til kortlivede produkter som papir, papp og biodrivstoff.
© Christian Åslund / Greenpeace

Verdens største produsent av mat- og drikkevarer, Nestlé, har blitt presset til å kutte båndene til det svenske skogselskapet SCA

Greenpeace i Sverige har i lang tid jobbet for å beskytte verdifull skog i Nord-Sverige mot skoggiganten. SCA er Sverige og Europas største private skogeier og driver klimaskadelig skogbruk som bryter med loven, truer biologisk mangfold og krenker samiske rettigheter.

SCA ødelegger systematisk svensk skog. Sveriges skoger er en del av det boreale skogbeltet, som lagrer mer karbon enn alle tropiske regnskoger til sammen, og er hjemmet til mange vernede og beskyttede arter. Til tross for dette hogges Sveriges ubeskyttede naturskog ned raskere enn regnskogen i Amazonas.

Få dager etter at Greenpeace og Skydda skogen lanserte et nytt opprop i oktober, kunngjorde Nestlé at de hadde “besluttet å slutte å kjøpe nyfiber fra leverandører involvert i kontroversen i Nord-Sverige”. Dette betyr i praksis at Nestlé kutter båndene til SCA. Vi jobber nå for at flere selskaper skal følge etter.

4. FNs globale havavtale trer i kraft

Den australske fridykkerrekordholderen Amber Bourke svømmer med tumlere utenfor Australia.
Den australske fridykkerrekordholderen Amber Bourke svømmer med tumlere utenfor Australia. Tumleren tilhører delfinfamilien. Framtiden for livet i havet ser nå lysere ut, takket være den globale havavtalen.
© Greenpeace / Bridget Ferguson

I september i år nådde vi målet om at 60 land skulle godkjenne den globale havavtalen. Det betyr at den endelig vil tre i kraft! Dette er en kjempeseier for havet og for alle som har jobbet for dette i flere tiår – aktivister, miljøvernere, forskere og miljøengasjerte mennesker verden over.

FN-avtalen er et kraftfullt verktøy som kan brukes til å opprette marine verneområder – områder der det blir forbudt med destruktive menneskelige aktiviteter som bunntråling, overfiske, gruvedrift og oljeboring.

Avtalen trer i kraft 120 dager etter at 60 land har godkjent den i nasjonal lovgivning, altså i januar 2026.

Det gir oss håp, fordi forskningen er klar: Hvis vi beskytter minst 30 prosent av verdenshavene innen 2030, kan vi snu den negative utviklingen og gi livet i havet en reell sjanse til å komme seg.

Endring tar tid – i dette tilfellet tok det mer enn to tiår fra Greenpeace først begynte å jobbe for en havavtale. Nå kan vi glede oss over at framtiden for den blå planeten vår ser lysere ut.

I skrivende stund, i desember 2025, har 78 land godkjent avtalen.

LES OGSÅ: Hva er greia med FNs havavtale? 11 spørsmål og svar


Se flere seire for verdens hav, skog og klima her:

Vil du se flere gode nyheter for klima og miljø i 2026?

Disse seirene viser hva vi kan oppnå når vi jobber sammen mot et felles mål. Vil du være med og bidra til flere grønne seire for natur, klima og mennesker i 2026?

Som en helt uavhengig miljøorganisasjon som av prinsipp ikke tar imot penger fra selskaper eller myndigheter, trenger vi flere engasjerte folk med på laget. Støtt arbeidet for natur og klima her:

Flyfoto av en øy formet som et hjerte
Støtt arbeidet vårt for klima og miljø

Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.

Vær med