I 1971 seilte en gruppe aktivister mot øya Amchitka utenfor Alaska. Målet deres var å stoppe en atombombeprøvesprengning. 
I 1971 seilte en gruppe aktivister mot øya Amchitka utenfor Alaska. Målet deres var å stoppe en atomprøvesprengning. © Greenpeace

Greenpeace ble grunnlaget etter en aksjon mot en atomprøvesprengning utenfor Alaska i 1971. Siden starten har Greenpeace vært imot både atomvåpen og atomkraft – og det er vi fortsatt.


At atomkraft har et ekstremt lavt utslipp av klimagasser, er det ingen tvil om. Sånn sett skulle man kanskje tro at miljøbevegelsen omfavnet atomkraft som en energiløsning. Men så enkelt er det ikke.

Hva er atomkraft, eller kjernekraft?

Atomkraft brukes til å produsere elektrisk energi ved hjelp av kjernefysisk fisjon eller fusjon. Den atomkraften vi har i dag bruker fisjonsprosesser, det vil si at man spalter tunge atomer som uran til mindre atomer og samtidig frigjør energi. Fusjonskraft er fortsatt på forskningsstadiet og vil nok ikke bli kommersiell før 2050-tallet. Det innebærer at man gjenskaper prosessen i sola med ekstrem varme som får lette hydrogenatomer til å smelte sammen til helium.

Tre argumenter mot atomkraft

Den historiske motstanden mot atomkraft kan kort oppsummeres med disse argumentene:

  1. Det enorme ulykkespotensialet, kjent fra Tsjernobyl og Fukushima. Dette er begge beskrevet som ulykker som ikke skulle kunne skje, men som likevel skjedde. Det viser med tydelighet at atomkraft ikke blir trygt, samtidig som konsekvensene er svært langsiktige. Ti år etter ulykken var fortsatt over 35.000 mennesker evakuert fra hjemmene sine i Fukushima
  2. Den lange lagringstiden for atomavfall. Avfallet må lagres i opptil 100.000 år, og til tross for kommersiell atomkraft har eksistert i nesten 70 år, finnes det fortsatt ingen steder å lagre atomavfall trygt i så mange år. Lagring er også svært kostbart.
  3. At atomavfallet kan brukes til å lage atomvåpen. Selv om vi nå har fått på plass et internasjonalt forbud mot atomvåpen, har den russiske invasjonen av Ukraina, og indirekte russiske trusler om å bruke atomvåpen gjort det tydelig at verden må gjøre mer for å avvikle atomvåpen. 

Disse argumentene sto seg godt i 1971, og over 50 år etter står de seg fortsatt.

Fukushima by i Japan. Et jordskjelv med en påfølgende tsunami førte til store skader på Fukushima Daichi-anlegget i mars 2011. Ti år etter ulykken var fortsatt over 35.000 mennesker evakuert fra hjemmene sine i Fukushima.
Fukushima by i Japan. Et jordskjelv med en påfølgende tsunami førte til store skader på Fukushima Daichi-anlegget i mars 2011. Ti år etter ulykken var fortsatt over 35.000 mennesker evakuert fra hjemmene sine i Fukushima. © Noriko Hayashi / Greenpeace
I tillegg er atomkraft både dyrt og tidkrevende

Enkelte mener at vi av hensyn til klimakrisen må bygge ut mer atomkraft, for å kunne fase ut klimafiendtlig fossil energi. Problemet med et slikt argument er prisen på atomkraft, og hvor lang tid det tar å bygge ut.

Strøm fra ny atomkraft er nemlig langt dyrere enn fornybar energi. Ifølge World Nuclear Industry Status Report har prisen på atomkraft økt fra 117 amerikanske dollar per MWh i 2015 til 155 dollar/MWh i slutten av 2019. Samtidig har prisen på solkraft falt fra 65 dollar/MWh til 49 dollar, mens prisen på vindkraft har falt fra 55 dollar/MWh til 41 dollar. Vi ser også at prisene på både sol- og vindkraft fortsetter å falle.

Tidsmessig er det heller ikke realistisk med nybygging av atomkraft. Olkiluoto 3, Finlands nyeste atomreaktor, begynte byggeprosessen i 2005 med mål om å være ferdig i 2009. 12 år på overtid står reaktoren nå ferdig, men kostnadene har vært skyhøye og det originale budsjettet på 3,2 milliarder euro har vokst til svimlende 8,5 milliarder! Med en klimakrise som krever at verden halverer utslippene innen 2030, har vi ikke tid til å bygge ut tidkrevende og dyr atomkraft. Vi har heller ikke tid til å utvikle nye reaktortyper, som for eksempel kan kjøres med innblanding av thorium, slik flere tilhengere av atomkraft tar til orde for.

Atomkraft med fisjonskraft er Ikke fornybart

At atomkraftens tid er forbi ble tydelig i 2017, da World Nuclear Industry Status Report konkluderte med følgende: “Debatten er over. Atomkraft har blitt overskygget av sol og vind. Disse fornybare energikildene drevet av vind og sol, som er gratis, er lenger en drøm eller en projeksjon – de er en virkelighet som erstatter atomkraft som det foretrukne valget for kraftverk i hele verden.”

Selv om atomkraft har mindre klimagassutslipp enn kull- og gasskraft, er det ikke en fornybar energikilde når strømmen produseres med fisjonsreaktorene som brukes i dag. Det er derfor svært skuffende at EU har foreslått å inkludere atomkraft som en kilde til grønn energi i arbeidet med den nye EU-taksonomien. Dette er et stykke arbeid som skal klassifisere ulik energiproduksjon, og bidra til å øke investeringene i omstillingen fra fossilt til fornybart. Les mer om det her.

Er atomkraft trygt i en krigssituasjon?

Den russiske invasjonen av Ukraina har utløst en ny debatt om atomkraft. Mens flere politikere har tatt til orde for å bygge ut mer atomkraft i Europa, for å frigjøre seg fra avhengigheten av russisk gass, har vi i Greenpeace vært med å påpeke farene ved atomkraft som kommer med krigen i Ukraina. Her kan du lese mer om sikkerheten ved ukrainske atomkraftverk i krigssituasjonen. EU har selv kommet med en plan for å fase ut den russiske gassen med to tredjedeler i løpet av 2022, og fullstendig innen 2030, men EU planlegger ikke å bygge ut mer atomkraft for å kompensere for at den russiske gassen fases ut.


Les mer om Greenpeace sitt syn på fornybar energi her.

Meld deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev

Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø i innboksen. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden. Du kan melde deg av når som helst.

Vær med