Denne artikkelen ble sist oppdatert 27. mars 2024.
Plast i havet er en av de største utfordringene vi står overfor i dag. Havet er en stor
ressurs for oss mennesker, og dyrelivet der er avhengig av trygge og sunne miljøer. Vi har alle et ansvar for å kutte plastforurensningen.
Forurensing og plast i havet er et gigantisk miljøproblem som det haster å løse. Vi gir deg en omfattende guide til konsekvensene av plast i havet, inkludert hvilke konsekvenser plasten har for dyr i havet. Finn fakta om plastikk og plastforurensing her.
Plast i havet forurenser og ødelegger dyreliv
Plast er en trussel mot livet i havet, som allerede sliter med oppvarming, havforsuring, overfiske, oppdrett, oljeutvinning og annen forurensning.
Plast truer dyr i havet, som kan sette seg fast i plasten, eller ved at dyrene forveksler plasten med mat.
Fakta om plast i havet
Hvert år produseres 300 millioner tonn plast, og halvparten brukes kun en gang. Plast er et enormt problem som truer havene våre. Her er litt fakta om plast i havet.
Hvor mye plast havner i året hvert år?
Det er blitt estimert at rundt 8 millioner tonn plast ender opp i havet hvert år. Det tilsvarer cirka ett lastebillass med plast i minuttet, året rundt.
Tre faktaopplysninger om plast i havet
- En studie anslår at minst fem billioner plastpartikler flyter i havet. Plast som har sunket og som nå ligger på havbunnen, er ikke med i beregningen.
- Plast er blitt funnet flytende i havet, i strandkanten og på havbunnen over hele verden, inkludert på 10.898 meters dyp i Marianergropen, den dypeste delen av havet, og i arktiske og antarktiske farvann.
- 80 prosent av plastforurensningen av havet stammer fra land, mens de resterende 20 prosentene kommer fra fiskeri og annen marin virksomhet.
Se video om plastforurensning og problemet med engangsplast
Konsekvenser av økt plastforurensing i havet
Slik påvirker plast dyr i havet
Plasten truer livet i havet på to måter. Enten ved at dyrene i havet, for eksempel skilpadder, setter seg fast i plasten, eller ved at dyrene forveksler plasten med mat. Dyrenes fordøyelsessystemer er ikke laget for å bryte ned plast. Magen fylles dermed opp med plast, og i verste fall kan det føre til at dyrene sulter ihjel, med magen full av plast.
Undersøkelser og rapporter om plast og plastforurensning i havet viser for eksempel at:
- Det hvert år dør én million sjøfugl og hundretusenvis av andre sjødyr på grunn av plastforurensningen av havet
- Alle havskilpadder, 40 prosent av all sjøfugl og 60 prosent av all hval har plast i magen
- Hver fjerde torsk fanget utenfor Bergen inneholder plast
- 90 prosent av havhest, en sjøfuglart, hadde plastrester i magen
Bli med og stopp plastforurensningen. Skriv under på oppropet for en global plastavtale!
Konsekvensene av plast i havet for mennesker
I en studie fra universitetet i Newcastle i Australia estimeres det at mennesker kan få i seg mellom 0,1 og 5 gram mikroplast i uka. I 2022 fant forskere mikroplast i blodet og i lungene til mennesker. Dette utgjør en potensiell helserisiko. Det forskes mye på hvor skadelig det er at mikroplast havner i menneskers blodbane. I tillegg finnes det en risiko for at miljøgifter binder seg til plastbitene, og at giftene havner i kroppen via fisk.
I tillegg til den potensielle helserisikoen ved å få i seg mikroplast, finnes det flere negative konsekvenser av plast i havet på mennesker:
- Plastforurensning i havet kan true matsikkerheten der plasten gjør fisk giftig.
- Når plast brennes i områder der avfallsinnsamlingen ikke fungerer, fører det til giftig luft, som er en helserisiko.
- Mange mennesker i verden tvinges til å bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for å vaske seg. I mange land er konsentrasjonen av mikroplast i elver og innsjøer så stor at det kan være farlig å bade.
- Millioner av mennesker lever av fiskeri. Når dyrelivet i havet forurenses, kan de miste yrket sitt og risikerer et liv i fattigdom. Plast i havet kan også påvirke mennesker som jobber i turistnæringen, som trues av plastforsøpling på strender og i badevannet.
- Plastsøppel tetter igjen avløpsrør og dreneringssystemer, noe som fører fører til flom i mange byer og urbane områder. Dette fører til at boligområder og folks hjem ødelegges.
I tillegg til at de mindre dyrene i havet spiser mikroplast, forgifter mikroplast livet i havet. Havforskningsinstituttet viste i 2014 at mikroplast bringer med seg opptil seks ganger så mye miljøgifter som andre partikler av samme størrelse. Disse giftstoffene hoper seg opp i næringskjeden, og kan føre til at fisken som ender opp på middagsbordet inneholder høye verdier av miljøgifter.
LES MER: 5 viktige seire i kampen mot plast
Mikroplast i havet
Hva er mikroplast?
Mikroplast er små plastpartikler på under 5 millimeter. Mikroplast er et relativt nyoppdaget problem, som nå får stadig mer oppmerksomhet.
Mellom en halv million og 1,4 millioner tonn mikroplast forurenser havet årlig, ifølge denne rapporten. I Norge forurenses naturen årlig med minst 8000 tonn mikroplast ifølge Miljødirektoratet. De største kildene til den norske mikroplastforurensningen er slitasje av bildekk, bruken av gummigranulat i kunstgress og maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter.
Konsekvenser av mikroplast i havet
Når plasten første har forurenset naturen tar det hundrevis av år før den brytes ned, hvis den brytes ned i det hele tatt – vi kan ikke være sikre på at det skjer, ettersom plast bare har eksistert i noen få tiår. Her er en oversikt som viser den antatte nedbrytningstiden til ulike forurensningskilder.
Når plasten brytes ned, forsvinner den ikke, men den brytes ned til mindre partikler, såkalt mikroplast.
LES OGSÅ: 8 måter du kan redusere plastforsøpling
Hva kan vi gjøre for å redusere mengden plast i havet?
Løsning innen rekkevidde: En global plastavtale i FN
Plastforurensing og plast i havet er et globalt problem som må løses internasjonalt. En løsning er innen rekkevidde: Akkurat nå pågår det forhandlinger om en global plastavtale i FN. Blir den tilstrekkelig sterk og ambisiøs, kan vi stoppe plastkrisen før det er for sent. Avtalen skal regulere og begrense plastbruken, gjennom hele dens livsløp, fra produksjon til avfall.
Bidra til en framtid uten plastforurensning, skriv under på oppropet vårt for en sterk global havavtale:
Plast i havet er et stort problem. Stå sammen med oss i Greenpeace for å stoppe problemet med plastforurensning og be selskaper om å fase ut engangsplast.
Hva mer kan du gjøre for å bidra til mindre plast i havet?
Selv om de store endringene må skje politisk, er det mye vi kan gjøre i hverdagen for å redusere plastforurensning. For eksempel kan du:
- Unngå bruk av engangsplast og emballasje i plast så mye det lar seg gjøre
- Ta med deg handlenett når du drar på butikken i stedet for å kjøpe nye plastposer
- Plukk med deg søppel når du er på tur ved havet eller andre steder i naturen. Ta med deg en plastpose i sekken slik at du kan få med deg mer.
Hva mer gjør Greenpeace for å redusere plast i havet?
I Greenpeace jobber vi mot plastforurensning og plast i havet blant annet gjennom:
- Lobbyarbeid mot myndigheter
- Å legge press på internasjonale selskaper og matvarekjeder
- Å arrangere strandryddinger
- Å stille krav til norske myndigheter. Vi jobber blant annet for at Norge går foran i arbeidet med en global plastavtale, i tillegg til å gi bistand for å forbedre avfallshåndteringssystemer i andre land.
