Plastforurensning av havet er et gigantisk miljøproblem som det haster å løse. Her finner du fakta om plast og plastforurensning og hvilke konsekvenser det har for livet i havet.
Fakta om plast i havet
Plast er et enormt problem som truer havene våre. Her er litt fakta om plast i havet:
- Hvert år produseres 300 millioner tonn plast, og halvparten brukes kun en gang
- Plast er en trussel mot livet i havet, som allerede sliter med oppvarming, havforsuring, overfiske, oppdrett, oljeutvinning og annen forurensning.
- 80 prosent av plastforurensningen av havet stammer fra land, mens de resterende 20 prosentene kommer fra fiskeri og annen marin virksomhet.
Hvor mye plast havner i året hvert år?
Konservative anslag viser at av de 300 millionene tonn plast ender 8 millioner tonn plast hvert år opp som plastforurensning i havet. Det tilsvarer ett lastebillass med plast i minuttet, året rundt.
Konsekvenser av økt plastforurensing i havet
Slik påvirker plast dyrene i havet
Plasten truer livet i havet på to måter. Enten ved at dyrene i havet, for eksempel skilpadder, setter seg fast i plasten, eller ved at dyrene forveksler plasten med mat. Dyrenes fordøyelsessystemer er ikke laget for å bryte ned plast. Magen fylles dermed opp med plast, og i verste fall kan det føre til at dyrene sulter ihjel, med magen full av plast.
Undersøkelser og rapporter om plast og plastforurensning i havet viser for eksempel at:
- Det hvert år dør én million sjøfugl og hundretusenvis av andre sjødyr på grunn av plastforurensningen av havet
- Alle havskilpadder, 40 prosent av all sjøfugl og 60 prosent av all hval har plast i magen
- Hver fjerde torsk fanget utenfor Bergen inneholder plast
- 90 prosent av havhest, en sjøfuglart, hadde plastrester i magen
Hvordan påvirker plast i havet mennesker?
I en studie fra universitetet i Newcastle i Australia estimeres det at mennesker kan få i seg mellom 0,1 og 5 gram mikroplast i uka. I 2022 fant forskere mikroplast i blodet og i lungene til mennesker. Dette utgjør en potensiell helserisiko. Det forskes mye på hvor skadelig det er at mikroplast havner i menneskers blodbane. I tillegg finnes det en risiko for at miljøgifter binder seg til plastbitene, og at giftene havner i kroppen via fisk.
I tillegg til den potensielle helserisikoen ved å få i seg mikroplast, finnes det flere negative konsekvenser av plast i havet på mennesker:
- Plastforurensning i havet kan true matsikkerheten der plasten gjør fisk giftig.
- Når plast brennes i områder der avfallsinnsamlingen ikke fungerer, fører det til giftig luft, som er en helserisiko.
- Mange mennesker i verden tvinges til å bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for å vaske seg. I mange land er konsentrasjonen av mikroplast i elver og innsjøer så stor at det kan være farlig å bade.
- Millioner av mennesker lever av fiskeri. Når dyrelivet i havet forurenses, kan de miste yrket sitt og risikerer et liv i fattigdom. Plast i havet kan også påvirke mennesker som jobber i turistnæringen, som trues av plastforsøpling på strender og i badevannet.
- Plastsøppel tetter igjen avløpsrør og dreneringssystemer, noe som fører fører til flom i mange byer og urbane områder. Dette fører til at boligområder og folks hjem ødelegges.
Stå sammen med oss og krev at internasjonale selskaper faser ut engangsplast. Skriv under her:
I tillegg til at de mindre dyrene i havet spiser mikroplast, forgifter mikroplast livet i havet. Havforskningsinstituttet viste i 2014 at mikroplast bringer med seg opptil seks ganger så mye miljøgifter som andre partikler av samme størrelse. Disse giftstoffene hoper seg opp i næringskjeden, og kan føre til at fisken som ender opp på middagsbordet inneholder høye verdier av miljøgifter.
LES MER: 5 viktige seire i kampen mot plast
Mikroplast i havet
Hva er mikroplast?
Mikroplast er små plastpartikler på under 5 millimeter. Mikroplast er et relativt nyoppdaget problem, som nå får stadig mer oppmerksomhet.
Mellom en halv million og 1,4 millioner tonn mikroplast forurenser havet årlig, ifølge denne rapporten. I Norge forurenses naturen årlig med minst 8000 tonn mikroplast ifølge Miljødirektoratet. De største kildene til den norske mikroplastforurensningen er slitasje av bildekk, bruken av gummigranulat i kunstgress og maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter.
Konsekvenser av mikroplast i havet
Når plasten første har forurenset naturen tar det hundrevis av år før den brytes ned, hvis den brytes ned i det hele tatt – vi kan ikke være sikre på at det skjer, ettersom plast bare har eksistert i noen få tiår. Her er en oversikt som viser den antatte nedbrytningstiden til ulike forurensningskilder.
Når plasten brytes ned, forsvinner den ikke, men den brytes ned til mindre partikler, såkalt mikroplast.
LES MER: Nytt forbud gir håp i kampen mot plast
Hva kan vi gjøre for å redusere mengden plast i havet?
Plastforurensing og plast i havet er et globalt problem som må løses internasjonalt. Plast er derfor en sak Greenpeace jobber med over hele verden. I Greenpeace jobber vi blant mot plastforurensning gjennom:
- Lobbyarbeid mot myndigheter
- Å legge press på internasjonale selskaper og matvarekjeder
- Å arrangere strandryddinger
- Å stille krav til norske myndigheter. Vi krever at Norge iverksetter et forbud mot engangsplast innen 2022, at det blir kostnadsfritt for fiske- og fritidsbåter å levere inn marint avfall i alle norske havner, og at Norge går foran i arbeidet med en global plastavtale, i tillegg til å gi bistand for å forbedre avfallshåndteringssystemer i andre land.
- Underskriftskampanjer. Vi krever at store selskaper faser ut engangsplast – før havene våre drukner i plast! – stå sammen med oss og skriv under.
Greenpeace er en uavhengig miljøorganisasjon som ikke tar imot penger fra myndigheter eller selskaper. Det er takket være støtten fra enkeltmennesker som deg at vi kan gjøre arbeidet vårt. Gi et fast bidrag her.
LES OGSÅ: 8 måter du kan redusere plastforsøpling
Plast i havet er et stort problem. Stå sammen med oss i Greenpeace for å stoppe problemet med plastforurensning og be selskaper om å fase ut engangsplast.