Water Protectors engineered a makeshift wooden pedestrian bridge over the Cantapeta Creek. They were trying to access ancestral burial grounds they believe are being damaged by the Dakota Access Pipeline construction. Heavily armed law enforcement officials were deployed. As they pulled the bridge apart with boats, the Water Protectors swam and used their own boats to cross the water. Standing unarmed in the cold water, the protectors were forcibly repelled by the enforcers with tear gas, pepper spray and rubber bullets. Standoffs between the Water Protectors and law enforcement over the Dakota Access Pipeline continue in the area that has become ground zero for opposition to a Aktivister som demonstrerer mot Dakota Access Pipeline (DAPL) i Nord-Dakota i USA blir møtt med tåregass, pepperspray og gummikuler. .7 billion project that would move domestic crude oil across four states and destroy tribal lands.

Denne saken ble sist oppdatert 26. mars 2024

Sivil ulydighet er en metode som har ført til mange framskritt gjennom årene. Sivil ulydighet har også stått sentralt i klima- og miljøkampen. Her er sju eksempler på sivile ulydighetsaksjoner for klima og miljø fra Norge og verden.

Sivil ulydighet er ifølge Store Norske Leksikon “et politisk virkemiddel i form av lovbrudd eller brudd på andre offentlige bestemmelser (vedtak) som begås i full åpenhet fordi de som begår lovbruddene, føler seg mer forpliktet av andre verdier og normer enn de som ligger til grunn for den aktuelle loven.”

Lær mer om sivil ulydighet, hvorfor Greenpeace bruker denne metoden, og hvordan du kan bli Greenpeace-aktivist.

Gjennom å bruke sivil ulydighet har klima- og miljøbevegelsen oppnådd flere grønne lovendringer og beskyttelse av sårbare områder. Her er sju eksempler på sivil ulydighet og kjente aksjoner for klima og miljø i Norge og resten av verden:

1. Sivil ulydighet under Alta-aksjonene

Altautbyggingen var et stridstema helt fra 1968 da planene ble lagt fram. I 1979 forhindret folkeaksjonens lenkegjeng i Stilla at arbeidet med anleggsveien kom i gang. På det meste var det over åtte hundre demonstranter der. I januar 1981 forhindret en større politistyrke ca. fem hundre demonstranter og arbeidet med veien kunne ta til. Arkivreferanse: Riksarkivet, Kripos_Uc2_108 https://flickr.com/photos/national_archives_of_norway/6263033681/in/photostream/

Alta-saken, eller Alta-konflikten, der norske myndigheter ville bygge ut vannkraftverk i Altaelva, førte til store demonstrasjoner og den mest omfattende sivile ulydighetsaksjonen i nyere tid i Norge. Mer enn 1000 av Alta-aksjonistene fikk til sammen 5 millioner kroner i bøter etter at store politistyrker måtte fjerne demonstrantene. Fire av lederne for folkeaksjonen ble dømt til betinget fengsel og høye bøter etter oppviglerparagrafen.

Selv om aksjonistene tapte saken og Alta-kraftverket til slutt ble bygget, fikk saken stor betydning for utviklingen av norsk samepolitikk. Blant annet ble det første samerettsutvalget nedsatt i 1980.

2. Aksjoner mot militærbase i Frankrike

I Frankrike lanserte myndighetene i 1971 planer om å utvide militærbasen i Larzac sørvest i landet, noe som ville få alvorlige konsekvenser for sauedriften i området.

Bønder og sauegjetere avholdt demonstrasjoner, okkuperte militær eiendom og sultestreiket. Aksjonene tiltrakk seg rundt 100.000 aktivister fra hele landet. Etter ti års kamp kunngjorde den nyvalgte presidenten François Mitterrand at regjeringen droppet planene om å utvide militærbasen.

3. Aksjon mot Shell i Nordsjøen

Greenpeace activists scaled and took up residence on the Brent Spar, a disused oil platform to stop its owner, Shell, from dumping the rusting hulk and its highly toxic contents to the sea bed. Shell's planned dump comes just one month before North Sea environment ministers meet in Denmark in June. Greenpeace remained on the Brent Spar for 27 days.

En av de mest kjente Greenpeace-aksjonene, okkupasjonen av oljeplattformen Brent Spar, fant sted i Nordsjøen i juni 1995. Aktivister okkuperte plattformen i over tre uker som del av en verdensomspennende kampanje mot Shells plan om å bli kvitt plattformen, inkludert 11 tonn olje, ved å dumpe den rett i havet. Kampanjen var vellykket, og Shell skrinla planene. Kampanjen ble en viktig milepæl i arbeidet med å hindre at havet kunne brukes som dumpingplass. Alle plattformer skal i dag hugges og håndteres på land.

4. Sivil ulydighet mot Dakota Access Pipeline i USA

A water protector holds a burning bundle of sage as police and National Guard confront native Americans and supporters attempting to block the 1,141-mile Dakota Access Pipeline from crossing under the Missouri River creating an immediate threat to the Standing Rock Reservation water supply and the drinking water of millions of other people. Sage is traditionally used in ceremonies and rituals to cleanse and protect.

I 2014 førte USAs produksjon av oljeskifer til store protester fra miljøaktivister. Oljeskifer er skifer eller andre bergarter som ved oppvarming kan avgi olje og gass. Størst var motstanden mot Dakota Access Pipeline (DAPL), fordi oljerørene krysset sioux-stammens land og vannforsyning i delstaten Nord-Dakota og truet retten deres til rent vann. Motstanden mot DAPL var den største urfolksprotesten USA har sett på hundre år. I 2020 stoppet en føderal domstol i Washington tillatelsene til oljerørledningen og beordret en omfattende miljøutredning.

5. Aksjon mot deponi i Førdefjorden

Inger Fure Grøtting fra Sogn og Fjordane Natur og Ungdom bæres bort av politiet under aksjon mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden.

I 2016 fikk gruveselskapet Nordic Mining ASA klarsignal fra regjeringen til å starte utvinning av rutil (titandioksid) fra Engebøfjellet i Naustdal kommune. Selskapet fikk samtidig tillatelse til å deponere masser fra driften i ytre del av Førdefjorden.

Planene skapte sterke protester, særlig fra miljøbevegelsen, som mente at dumpingen av millioner av tonn med gruveavfall ville gjøre omfattende skade på marine arter i fjorden, blant annet den truede kysttorsken. Aktivister fra Natur og Ungdom lenket seg i februar 2016 fast sammen med internasjonale sympatisører og hindret igangsetting av prøveboring. Aksjonen for Førdefjorden ble avbrutt etter to uker. Saken behandles i Oslo tingrett høsten 2023, i det som har blitt kalt gruvesøksmålet.

6. Aksjon mot utvidelse av oljeraffineri i Sverige

Activists from Greenpeace Nordic are blocking a crude oil tanker from approaching and unloading its cargo to Preem's oil refinery in Lysekil. The activists are calling for Sweden's Prime minister Stefan Löfven to deny Preems application to expand the oil refinery. If the Swedish government grants Preem permission to expand, it would increase the CO2 emissions from Preemraff by one million tonnes per year and make the refinery the single biggest source of CO2 in the country. An expansion of Preemraff would be incompatible with Sweden reaching its national emissions targets and Its commitments under the Paris agreement.

Høsten 2020 kunngjorde det svenske oljeselskapet Preem at de trekker tilbake søknaden sin om utvidelse av oljeraffineriet Preemraff i Lysekil i Sverige. Utvidelsen ville ha økt de årlige utslippene ved anlegget med én million tonn CO2. Avgjørelsen kom i etterkant av en 62 timer lang fredelig klimaprotest. Greenpeace-skipet Rainbow Warrior ankret opp i det smale sundet som leder inn til Preemraff og hindret alle oljetankskip fra å komme seg til og fra raffineriet. Dette var en stor seier for klimaet og viser at det nytter å protestere mot hodeløse planer om oljeutvidelse.

7. Sivil ulydighet under Fosen-aksjonen

Fosen-aksjonen: Artist Ella Marie Hætta Isaksen er en av aksjonistene som demonstrerer mot de ulovlige vindmøllene på Fosen. Foto: Amanda Iversen Orlich, Natur og Ungdom

I slutten av februar 2023 tok 13 unge samiske aktivister og miljøaktivister seg inn i Olje- og energidepartementet. Det hadde gått 500 siden dommen i Fosen-saken falt.

Fosen-saken handler om etableringen av vindturbiner på Fosen i Trøndelag, i vinterbeiteområdet til Fosen reinbeitedistrikt. Aktivistene okkuperte lobbyen i Olje- og energidepartementet i fire døgn og krevde at regjeringen stanset det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen.

Det var den første av flere aksjoner, blokader og demonstrasjoner mot statens mangel på oppfølging av Høyesteretts dom i Fosen-saken. Høyesterett i storkammer kom enstemmig fram til at samenes rettigheter var krenket, og at konsesjonene for vindkraftutbyggingen på Fosen var ugyldige. Høyesterett slo fast at utbyggingen truer reindriften på Fosen og samenes rett til kulturutøvelse. Likevel hadde staten ennå ikke foretatt seg noe, 500 dager etter at dommen falt.

Fosen-aksjonen mobiliserte tusenvis av mennesker som krevde at staten respekterer urfolks rettigheter.

I mars 2024 aksepterte Nord-Fosen siida et tilbud utarbeidet av Staten og Roan Vind DA. Tilbudet innebærer ikke at noen av vindturbinene på Fosen fjernes, men at det skal etableres et tilleggsbeite av samme kvalitet som det tapte vinterbeite på Roan. I samme måned måtte 18 aksjonister møte i retten for å ha okkupert departement under Fosen-demonstrasjonene.

– Vi blir straffet fordi vi har beskyttet menneskerettighetene i Norge, sa en av aktivistene, Ella Marie Hætta Isaksen, til NRK før rettssaken startet. I retten sa hun:

– For oss er det viktig å vise at aksjonene var høyst nødvendige, og at det nettopp var våre aksjoner som skapte bevegelse i saken.

Bli Greenpeace-aktivist

Det første steget mot å bli Greenpeace-aktivist er å delta i kurset “Introduksjon til sivil ulydighet”. Her får du lære mer om sivil ulydighet og kraften i fredelige aksjoner. Registrer deg i dag.

Vær med