Fiskeri

Over 3 milliarder mennesker er avhengige av havet for å skaffe seg mat og levebrød. Når industrielt overfiske og ødeleggende havbruk truer livet i havet, truer det også menneskeliv verden over. Vi krever en stans for naturødeleggende fiskeri.

Fisker om bord på den kinesiske fiskebåten FU YUANG YU 380 i Guinea i Vest-Afrika. Foto: Pierre Gleizes, Greenpeace

Problemet

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

En hai blir dratt ombord på Nuevo Zumaya, en spansk båt som retter seg mot sverdfisk i det sørøstlige Atlanterhavet.

Problemet med ødeleggende fiskeri og havbruk

Industrielt overfiske kan utrydde hele arter. Bunntrålere ødelegger havbunnen og fiskenett drar med seg og skader eller dreper all slags fisk, skilpadder, delfiner, koraller og andre dyr og planter på havbunnen, samtidig som den ufrivillig drar med seg opp bifangst som ikke vil bli spist.

I dag er bare to prosent av verdens marine områder vernet, og destruktive fiskemetoder er dessverre altfor vanlige. Fiskenæringen reguleres av et lappeteppe av lover som er utilstrekkelige for å beskytte havets biologiske mangfold. Der det faktisk er marine verneområder og andre reguleringer på plass, er det ikke uvanlig at store industrielle fiskeflåter bryr seg lite om det, og at det drives med ulovlig og uregulert fiske. Dette er ekstremt skadelig for livet i havet, men også for verdens matsikkerhet.

Hva vi gjør med fiskeri og havbruk

I mange år har vi jobbet for at FN skal innføre en global havavtale som gjør det mulig å opprette marine verneområder. Den er avgjørende for at vi skal klare å verne 30 prosent av havet, slik forskerne anbefaler.

Havavtalen trådte endelig i kraft i 2026, og vi fortsetter arbeidet for at minst 30 prosent av havet blir vernet. Vi krever at Norge leder an i dette arbeidet, og oppskalerer arbeidet med å verne norske havområder.

Greenpeace-protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet. Foto: Marten van Dijl, Greenpeace

Hva du kan gjøre for fiskeri og havbruk

Som forbruker bør du unngå å spise fisk som ikke er fanget på en bærekraftig måte. Noen ganger finner du denne informasjonen på produktet i butikken. Men så enkelt er det dessverre ikke alltid. Du kan forsøke å spørre butikken hvordan fisken er fanget eller gjør egen research ved bruk av troverdige kilder.

Vi mener fiskerinæringen må gjøre mye mer for å gjøre det enklere for forbrukere å velge bærekraftig, og at det alltid må informeres om fangstmetode og miljøtilstand. Sammen kan vi kreve lover og reguleringer som forbyr naturødeleggende fiskeri og havbruk.

Planlegges det et forurensende oppdrettsanlegg eller en bunntråling der du bor? Meld deg inn i en miljøorganisasjon som kjemper imot, arranger en demonstrasjon, skriv et leserinnlegg, eller snakk med en politiker om hvorfor vi bør ta vare på naturen i stedet!

  • Bildet med teksten: Beskytt det arktiske dyphavet. SIGNER NÅ.
    Hav

    Signer: Beskytt Arktis og havet

    Det norske folk ønsker å ta vare på Arktis for framtiden. Signer og krev at regjeringen sikrer vern av den arktiske dyphavsnaturen.

    Vær med
  • Hav

    Signer: Stopp gruvedrift på havbunnen

    Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.

    Vær med
  • Energi

    Gi engangsbidrag

    Du kan gi et engangsbidrag med kredittkort eller Vipps her eller overføre til konto 1594 0884559.

    Vær med
  • Energi

    Bli månedlig giver

    Du kan gi månedlige bidrag gjennom Vipps eller Avtalegiro. Stå sammen med oss for å beskytte verdens klima og miljø, hav og skoger – bli med som månedlig giver i dag!

    Vær med
  • Greenpeace

    Meld deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev

    Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.

    Vær med
  • Greenpeace

    Bli verver

    Brenner du for miljø og klima? Vi vil jobbe med deg!

    Vær med
  • Greenpeace

    Testamentariske gaver

    Testamentariske gaver, store og små, er svært verdifulle bidrag til kampanjene våre. En testamentarisk gave være helt avgjørende for Greenpeace sitt arbeid.

    Vær med
  • Greenpeace

    Frivillig arbeid i Greenpeace

    Som frivillig i Greenpeace er du med og utgjør en forskjell for klima og miljø. Her kan du lære mer om frivillig arbeid i Greenpeace og hvordan du kan bidra.

    Vær med
  • Greenpeace

    Greenspeakerprogrammet

    Inviter en Greenspeaker til skolen, kontoret eller arrangementet ditt, eller bli en Greenspeaker selv.

    Vær med

Nyheter om fiskeri og havbruk

  • Les mer

    • Lær mer om sakene

    En krabbe fanget i en plastkopp i Verde Island-sundet på Filippinene.
    A crab was trapped inside a discarded Zagu milktea cup in Verde Island Passage, the epicenter of global marine biodiversity, in Batangas City, the Philippines.
    Plast i havet
    En hai blir dratt om bord på Nuevo Zumaya, en spansk båt i det sørøstlige Atlanterhavet.
    A shark is hauled onboard the Nuevo Zumaya, a Spanish longliner targeting swordfish in the south east Atlantic. The Greenpeace ship Arctic Sunrise and crew are investigating distant water fishing fleet practices in the Mid-Atlantic during September and October 2019.
    Trusler mot havet
    Protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet. Aktivist Amanda Louise Helle holder opp et banner.
    Greenpeace International activists from around the world have paddled and protested around MV COCO, a specialized offshore drilling vessel currently collecting data for deep sea mining frontrunner, The Metals Company, on its last expedition before it files the world’s first ever application to mine the seabed in the Pacific Ocean.
    Gruvedrift på havbunnen

    Utforsk andre temaer

    Tørke i Kina.
    Greenpeace staff asses the dry ground, cracked due to the severe drought in Maojiacun Reservoir, Huize County.
    © Lu Guang / Greenpeace
    Klimaendringer
    Gassfelt i Nordsjøen.
    The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
    Energi
    Ugle i Estland.
    Juvenile Ural owl, (Strix uralensis) on a summer evening; Pärnu county, Central Estonia. Documentation of logging in Estonian forests. The production of wood pellets for biomass energy is destroying large areas of the ancient forest and habitat of wildlife. The pellets are exported to European countries, e.g. Germany, Italy, UK and the Netherlands.
    Natur
    Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
    The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
    Skog og landbruk
    Plastavfall på Canggu-stranden på Bali.
    A tourist walks along a beach covered in piles of debris and plastic waste in Canggu, Bali, Indonesia.
    Forbruk