Video fra Miljødirektoratet: «Hva er FNs klimapanel (IPCC)?»

FNs klimapanel (IPCC) la i februar 2022 fram sin nyeste vurdering av konsekvensene av klimaendringer, og hvordan og i hvilken grad vi kan tilpasse oss disse konsekvensene. Her er fem viktige ting du bør vite om FNs klimapanels delrapport 2 om konsekvenser av, tilpasninger til og sårbarhet overfor klimaendringene.


Klar til å handle? Scroll lenger ned for å se hva du kan gjøre.

1. Konsekvensene av klimakrisen blir mer alvorlige og raskere synlige enn tidligere antatt

Klimaendringer forårsaker allerede omfattende tap og skader, og ødelegger folks liv, hjem, levebrød og kultur. Nå har forskerne konkludert med at risikoen for at klimaendringene vil føre til større skade har økt, selv med mindre global oppvarming enn tidligere antatt. Allerede nå ser vi at effektene av et varmere klima inntreffer tidligere, er mer utbredte og har mer omfattende konsekvenser enn tidligere anslått.

2. Vi er ikke forberedt, selv ikke på dagens konsekvenser

Selv om vi setter inn flere tiltak for å tilpasse oss et forverret klima, er de fleste av dem for lite, for sent. Som et resultat av dette, har antallet mennesker og verdier som er utsatt for klimafare ikke sunket, men økt. Det siste tiåret har folk i spesielt sårbare regioner hatt 15 ganger større sjanse for å dø av flom, tørke og stormer enn folk som bor i regioner med veldig lav sårbarhet.

Det trenger ikke være slik. Med inkluderende og likeverdige tiltaksplaner og tilstrekkelige ressurser som tilfredsstiller de svakestes behov, kan vi redde liv, hjem og det vi skal leve av i framtiden.

3. Å begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil minske tap og skader betydelig, men ikke eliminere dem

Hver eneste brøkdel med oppvarming forverrer situasjonen og presser flere mennesker og arter til tålegrensa. Hvis vi ikke klarer å begrense den globale oppvarmingen til noe i nærheten av 1,5°C (Parisavtalens oppvarmingsgrense) vil klimaendringene bli mye verre, og vanskeligere å tilpasse seg. For noen vil tilpasningen bli umulig.

Å begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil redusere de verste konsekvensene, men det er ikke nok til å forhindre all skade.

4. Vi må gjenopprette naturen og beskytte minst 30 prosent av jorda for at den skal beskytte oss

Siden global oppvarming spiller inn i andre menneskeskapte problemer, som tap av biologisk mangfold, overutnytting av ressurser og sosial urettferdighet, må også løsningene våre oppfylle flere behov. Om folk og samfunn skal være robuste nok til å takle klimaendringer, må vi sikre planetens helse. En planet med varierte økosystemer og sunt biologisk mangfold hjelper oss med å takle klimaendringer bedre. Derfor legger FNs klimapanel sterk vekt på økosystemenes rolle i kampen mot klimakrisen. Forskerne understreker at økosystemenes motstandsdyktighet avhenger av at vi verner omtrent 30 til 50 prosent av jordas land-, ferskvanns- og havområder.

5. Dette tiåret er avgjørende

Tilpasningen til klimafarer har økt, men den når ikke fram til de som trenger mest tilpasning. Små, trinnvise endringer i eksisterende systemer vil ikke være nok. Vi trenger større systemendringer basert på realistiske framtidsscenarier, og for å lykkes må endringene baseres på prinsipper om likeverd og rettferdighet. 

Klarer vi å sette inn omfattende og inkluderende klimahandling og å gjennomføre drastisk systemendring når det gjelder energien vi bruker, maten vi produserer og spiser, industri og samfunn, kan vi sikre en klimarobust, rettferdig utvikling. Dette må skje snarest.

Greenpeace mener

1. Vi må slutte med fossile brensler umiddelbart

Det må bli slutt på videre investeringer i kull, olje og gass, som fyrer oppunder klimakrisen. Utslippene må snarest nærme seg null, og rike land må lede an. Norge må stanse all leting etter ny olje og gass, og sette i gang en rettferdig omstillingsplan for arbeiderne i oljenæringen. 

2. Vi må verne minst 30 prosent av økosystemene våre innen 2030

Både hav- og landområder må vernes slik at vi kan gi dem en bedre sjanse til å hente seg inn og sikre det biologiske mangfoldet. Sunne økosystemer er vår viktigste allierte i kampen mot klimakrisen. Et viktig første skritt er å bli enige om en sterk global havavtale på FNs havtoppmøte i mars, og å gå inn for et mål om 30 prosent vern på toppmøtet for biologisk mangfold senere i år.


3. Vi må tilrettelegge for de som rammes hardest

Rapporten peker på at over 3 milliarder mennesker lever under forhold som gjør dem svært sårbare for endringer i klimaet. Nå haster det å tilrettelegge for at de millionene av menneskene som vil havne på flukt på grunn av klimaendringene får rettigheter, et sted å dra, og et internasjonalt system som ivaretar dem. 

Dette kan du gjøre:

1. Del i sosiale medier

Del informasjon om klimakrisen med andre. Bli med i samtalen på sosiale medier (Facebook, Twitter og Instagram), og del innholdet vårt med vennene dine. Bruk hashtags og tag politikere eller selskaper.

2. Bidra til å legge press på politikerne

Politikere har et særlig stort ansvar for å løse klimakrisen. Skriv kronikker, engasjer deg i et parti, delta på demontrasjoner eller ta direkte kontakt med politikere. Les flere konkrete tips her.

3. Støtt en miljøorganisasjon

Vi i Greenpeace dedikerer arbeidet vårt til å løse klimakrisen. Vi konfronterer makthavere, har aksjoner og setter klimakrisen på dagsordenen. Vi vet at arbeidet vårt nytter, og med flere bidragsyterere kan vi gjøre en enda bedre jobb. Her kan du gi et bidrag.

LES OGSÅ: Klimakrisen: Fire ting du kan gjøre

Meld deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev

Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø i innboksen. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden. Du kan melde deg av når som helst.

Vær med