Klimasøksmålet er historisk. Greenpeace og andre miljøorganisasjoner møter staten i Høyesterett 4. november 2020. Les våre artikler om klimasøksmålet

Vær med
Under andre runde i retten projiserte Greenpeace meldinger fra det norske folk til norske myndigheter på oljeplattformer. © Jason White / Greenpeace

Det historiske klimasøksmålet går helt til Høyesterett. Greenpeace og andre miljøorganisasjoner møter staten i landets øverste domstol 4. november 2020. Her er syv ting du må vite om Klimasøksmål Arktis og århundrets rettssak.

1. Hvorfor har dere saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf?

Grunnlovens miljøparagraf, § 112, sier at enhver har rett til et levelig miljø og at det er myndighetenes ansvar å sørge for at denne retten innfris.

Denne retten trues av klimakrisen vi står midt oppe i. Klimakrisen vil føre til mer ekstremvær, drive millioner av mennesker på flukt, begrense tilgangen til rent vann og mat og redusere livsgrunnlaget til mennesker. 

For å begrense virkningene av klimakrisen har verden gjennom Parisavtalen blitt enige om å begrense den globale oppvarmingen til ned mot 1,5 grader. For å greie det må verdens utslipp av skadelige klimagasser halveres innen 2030, og nulles ut innen 2050.

En rapport fra Oil Change International fastslo i 2016 at det allerede er nok kull, olje og gass i produksjon til å slippe ut klimagasser som vil ta verden forbi to graders oppvarming. Videre fastslo rapporten at reservene i dagens olje- og gassfelt alene, selv uten at noe mer kull blir brent i hele verden, er nok til å ta verden forbi 1,5 graders oppvarming. Det betyr at det er meningsløst å åpne nye oljefelt om man mener alvor med å stabilisere verdens klima innenfor Parisavtalens mål.

Derfor har vi saksøkt staten, fordi vi mener at utdelingen av ti nye oljelisenser gjennom 23. konsesjonsrunde i 2016 bryter med vår grunnlovsfestede rett til et levelig miljø. Dette er første gang miljøparagrafen prøves i rettssystemet. Les mer om bakgrunnen for klimasøksmålet her.

2. Hva ble dommen i tingretten og lagmannsretten?

Klimasøksmålet har vært gjennom behandling i både Oslo tingrett i 2017 og Borgarting lagmannsrett i 2019. I begge rundene har staten argumentert hardt for at miljøparagrafen ikke gir folk noen faktiske rettigheter, noe som har blitt grundig avvist av begge rettsinstanser. 

Dommen fra lagmannsretten er langt mer positiv enn dommen fra tingretten. En viktig seier i dommen fra lagmannsretten er at retten sier at Norge er ansvarlig for klimagassutslippene fra oljen Norge eksporterer. Årlig eksporterer Norge olje og gass som ved forbrenning slipper ut ti ganger mer enn Norges nasjonale utslipp.

Til tross for flere delvise seiere i dommen fra lagmannsretten, ble staten frikjent for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112. I dommen la lagmannsretten vekt på at det er usikkert om utdelingen av nye oljelisenser vil føre til lønnsomme oljefunn og følgelig om tildelingen av oljelisensene vil føre til klimagassutslipp.

3. Hvem er med på klimasøksmålet?

I 2016 stevnet Greenpeace Norge og Natur og Ungdom staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. Senere har Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet blitt med som partshjelpere. Mer enn 2 700 personer har gjennom en kronerullingskampanje bidratt med i overkant av 2 millioner norske kroner. Kjente personer som Greta Thunberg, Al Gore, Karl Ove Knausgård, Jostein Gaarder, Emma Thompson, Lucy Lawless og tidligere justisminister Odd Einar Dørum støtter klimasøksmålet. Se kunstneropprop med flere kjente norske kunstnere og eks-statsråder som støtter søksmålet.

I 2016 stevnet Greenpeace Norge og Natur og Ungdom staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. Senere har Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet blitt med som partshjelpere.
4. Har vi sjans til å vinne klimasøksmålet?

Ja, vi har saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf fordi vi kan vinne. Det er vanskelig å gi en prosentvis mulighet for seier, men det har vært en positiv utvikling i dommen fra tingretten til lagmannsretten. Klimasøksmål andre steder i verden har også vunnet fram. I Nederland vant Urgenda i fjor mot den nederlandske staten i Høyesterett, og i Storbritannia har domstolen satt foten ned for å utvide Heathrow lufthavn. 

5. Hva skjer i og etter Høyesterett?

4. november møter vi staten til siste runde i Høyesterett. Rettssaken vil pågå fram til 12. november. Saken skal få plenumsbehandling, noe som betyr at alle dommerne deltar. Det er et klart signal om at saken vurderes som prinsipielt viktig. Det er to år siden forrige plenumsbehandling. Av de 20 dommerne i Høyesterett er én inhabil i denne saken, så det vil være 19 dommere som deltar.

Etter at rettssaken er ferdig vil vi vente på domsavsigelse. I lagmannsretten tok det to måneder mellom vi var i retten og dommen ble avsagt. Hvor lang tid Høyesterett vil bruke vet vi ikke, men basert på utfallet vil vi vurdere veien videre. Om staten nok en gang blir frikjent, vil vi vurdere om saken skal ankes til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

6. Hvordan kan jeg følge med på rettssaken?

4. november begynner behandlingen i Høyesterett. Den gode nyheten er at hele saken vil bli streamet via Facebook-siden Klimasøksmål Arkis, mens den dårlige nyheten er at det ikke vil være anledning til å være publikum i Høyesterett grunnet koronaviruset. Vi vil også avholde en pressekonferanse den første dagen av rettssaken som kan følges på samme Facebook-side.

Er det vanskelige å følge med på saken fordi den går på dagtid? Fortvil ikke – vi kommer til å kjøre en daglig oppsummering av hva som har skjedd i retten. Her vil du få presentert en kjapp gjennomgang av høydepunktene fra rettssaken, og vi vil ha med oss noen spennende gjester.

7. Hvordan kan jeg vise min støtte til klimasøksmålet?

Følge oss på Instagram, Facebook og Twitter for nyheter og oppdateringer om klimasøksmålet og dele postene våre. Du kan også vise at du støtter klimasøksmålet gjennom å skrive under her. Underskriftene blir lagt fram som bevis i retten.

I tillegg kan du støtte kronerullingskampanjen vår, eller bli medlem hos oss i Greenpeace. Å bygge opp en sak mot staten koster penger og tar tid. Greenpeace er en uavhengig miljøorganisasjon og tar ikke imot støtte fra næringsliv eller fra myndigheter noe sted i verden. Støtt arbeidet vårt med en fast sum i måneden (eller send GREENPEACE til 2474 for å gi 150kr/mnd), eller gi et engangsbidrag her.