Singer songwriters Jacob Collier and AURORA join forces for the first time to perform a mash-up of their two songs, 'A Rock Somewhere' and 'The Seed'  in front of Sveabreen glacier in Svalbard.   The creative performance was delivered in partnership with Greenpeace International from the organisation’s ship Arctic Sunrise and aims to highlight the urgent need to protect the oceans and stop deep sea mining.

Artikkelen ble sist oppdatert i februar 2026.

Vi har vunnet flere store grønne seire det siste året. Gled deg over disse skikkelige gode nyhetene for klima og miljø fra 2025:

1. Ingen gruvedrift på havbunnen i Arktis de neste fire årene

Vi fikk en tidlig julegave i starten av desember: Det blir ingen gruvedrift på havbunnen i Arktis de neste fire årene.

Regjeringen gikk med på å forlenge stansen etter at de grønne partiene, med støtte fra Greenpeace og resten av miljøbevegelsen, satte hardt mot hardt i budsjettforhandlingene. Det vil ikke bli gitt lisenser for gruvedrift på havbunnen før tidligst stortingsvalget i 2029 – en massiv naturseier!

Arbeiderparti-regjeringen måtte snu på grunn av det massive folkelige presset. Dette viser at kampen mot kortsiktig profitt, og for vern av naturen, virkelig utgjør en forskjell. Motstanden har vært bred og sterk, med fiskere, samiske ledere og investorer som har kjempet sammen med oss.

Seieren i Norge kom bare uker etter at vi stanset planene om utvinningslisenser på Cookøyene fram til 2032.

Denne gode nyheten gir oss dyrebar tid. Den gir forskere fire år til å kartlegge det ukjente dypet, så vi vet hva vi risikerer å miste. Den gir livet i havet, knølhvalen og alle de bunnlevende organismene fire år til med ro. Og vi får sjansen til å gjøre denne seieren permanent.

Vårt neste mål er å jobbe for å sikre varig vern av havområdene i Arktis, og et globalt moratorium – midlertidig forbud – mot gruvedrift på havbunnen. Denne destruktive industrien skal ikke få ødelegge det unike livet i dyphavet, i Arktis eller noe annet sted.

Signer: Stopp gruvedrift på havbunnen

Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.

Vær med

2. Seier i klimasøksmål – oljefelt kjent ulovlige

Greenpeace Norway and Natur og Ungdom (Young Friends of the Earth Norway) gathered in Supreme Court, facing the Norwegian government. The NGOs appealed Borgarting Court of Appeal's removal of the injunctions on the three oil fields that followed the victorious judgement for the organisations in January 2024 at the Oslo district Court. The organisations are concerned about the climate impacts of three oil and gas fields in the North Sea and demand an immediate halt to their development.
The Oslo District Court ruling of January 2024 invalidated approvals of the three oil and gas fields for failures, under national and European Economic Area law, in the climate impact assessments. It also granted temporary injunctions for the fields. However, following an appeal from the Norwegian State, the injunctions were removed by Borgarting Court of Appeal appeal.
The Supreme Court ruling re-instates the injunctions on the three oil fields.

I november ga Borgarting lagmannsrett oss og Natur og Ungdom fullt medhold i det nye klimasøksmålet mot staten. Tre oljefelt i Nordsjøen ble kjent ulovlige fordi de globale klimakonsekvensene ikke hadde blitt vurdert godt nok. 

Dette er en viktig seier for klimaet og kommende generasjoner. I rettssaken la klimaforskere fram estimater som viste at utslippene fra kun disse tre oljefeltene kan føre til at over 100 000 mennesker dør tidlig på grunn av ekstremvarme. 

Lagmannsretten bekreftet dommen fra Oslo tingrett, og advokaten vår kalte avgjørelsen «klokkeklar».

En liknende sak ble vunnet i Danmark samme måned. For første gang ble en dansk oljetillatelse trukket tilbake fordi den ble kjent ulovlig. Det var Greenpeace i Danmark som hadde klaget inn tillatelsen til å åpne et nytt oljefelt i Nordsjøen. Ikke noe sted var det blitt beskrevet hvor stor skade forbrenningen fra olja ville ha på klimaet.

I den danske avgjørelsen vises det til blant annet EFTA-avgjørelsen fra mai 2025 i det norske klimasøksmålet. For første gang slo en europeisk domstol fast at kravet om å vurdere klimaeffektene fra forbrenningsutslipp gjelder etter EU-retten. Vi ser altså at vårt eget søksmål allerede får konsekvenser for oljepolitikken i hele Europa.

Staten har anket saken til Høyesterett. Vi har stor tro på at vi vil vinne fram også der.

Støtt kronerullingen for klimasøksmålet

Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.

Vær med

3. Stor skogseier i Sverige

Activists from Greenpeace Sweden and Skogsupproret (Forest Rebellion) halt logging performed by forest company SCA on Ohredahke Sámi community’s land. After having had enough of the forest company's extensive logging on their reindeer grazing lands, and also discovering that SCA had logged thousands of hectares without consent for several years, Ohredahke Sami community has withdrawn its consent for logging on its most important areas for reindeer grazing. Greenpeace and Skogsupproret continue to patrol the forests of Ohredahke to make sure SCA respects the Sámi community’s decision to withdraw their consent and stop any further logging in their core areas. According to SCAs FSC-certification, they are not allowed to log on Sámi lands without proper consultations and consent.

Verdens største produsent av mat- og drikkevarer, Nestlé, har blitt presset til å kutte båndene til det svenske skogselskapet SCA

Greenpeace i Sverige har i lang tid jobbet for å beskytte verdifull skog i Nord-Sverige mot skoggiganten. SCA er Sverige og Europas største private skogeier og driver klimaskadelig skogbruk som bryter med loven, truer biologisk mangfold og krenker samiske rettigheter.

SCA ødelegger systematisk svensk skog. Sveriges skoger er en del av det boreale skogbeltet, som lagrer mer karbon enn alle tropiske regnskoger til sammen, og er hjemmet til mange vernede og beskyttede arter. Til tross for dette hogges Sveriges ubeskyttede naturskog ned raskere enn regnskogen i Amazonas.

Få dager etter at Greenpeace og Skydda skogen lanserte et nytt opprop i oktober, kunngjorde Nestlé at de hadde “besluttet å slutte å kjøpe nyfiber fra leverandører involvert i kontroversen i Nord-Sverige”. Dette betyr i praksis at Nestlé kutter båndene til SCA. Vi jobber nå for at flere selskaper skal følge etter.

LES OGSÅ: Trenger du noen gode nyheter? Fire seire fra starten av 2026

4. FNs globale havavtale trer i kraft

Amber Bourke swimming gracefully with bottlenose dolphins (Tursiops) in the deep blue waters, 600 metres deep and located 15 kilometres off Lord Howe Island.

Amber Bourke, Australia's deepest female freediver, joined Greenpeace Australia Pacific on Lord Howe Island as a creative partner. At the 2023 Vertical Blue freediving competition, she reached a depth of 81 metres on a single breath, setting a new all-time Australian freediving record.

In 2024, Greenpeace Australia Pacific is ramping up our global oceans campaigning, and joining the fight to protect our common heritage on the high seas.

We have a historic opportunity to protect 30% of the High Seas by 2030, but if countries like Australia don’t ratify the Global Oceans Treaty by mid-2025 and rapidly establish marine sanctuaries, this could become a historic failure. 

The South Tasman Sea and Lord Howe Rise are two linked sites in the South Pacific between Australia and Aotearoa’s exclusive economic zones which form one of Greenpeace’s priority areas for the first high seas ocean sanctuaries under the new Global Ocean Treaty. The area comprises a complex chain of seamounts (underwater mountains) leading to a vast plateau in the north.

I september 2025 nådde vi målet om at 60 land skulle godkjenne den globale havavtalen. Det betyr at den endelig vil tre i kraft! Dette er en kjempeseier for havet og for alle som har jobbet for dette i flere tiår – aktivister, miljøvernere, forskere og miljøengasjerte mennesker verden over.

FN-avtalen er et kraftfullt verktøy som kan brukes til å opprette marine verneområder – områder der det blir forbudt med destruktive menneskelige aktiviteter som bunntråling, overfiske, gruvedrift og oljeboring.

Avtalen trer i kraft 120 dager etter at 60 land har godkjent den i nasjonal lovgivning, altså i januar 2026.

Det gir oss håp, fordi forskningen er klar: Hvis vi beskytter minst 30 prosent av verdenshavene innen 2030, kan vi snu den negative utviklingen og gi livet i havet en reell sjanse til å komme seg.

Endring tar tid – i dette tilfellet tok det mer enn to tiår fra Greenpeace først begynte å jobbe for en havavtale. Nå kan vi glede oss over at framtiden for den blå planeten vår ser lysere ut.

Oppdatering: I februar 2026 har 85 land godkjent avtalen.

LES OGSÅ: Hva er greia med FNs havavtale? 11 spørsmål og svar


Se flere seire for verdens hav, skog og klima her:

Vil du se flere gode nyheter for klima og miljø i 2026?

Disse seirene viser hva vi kan oppnå når vi jobber sammen mot et felles mål. Vil du være med og bidra til flere grønne seire for natur, klima og mennesker i 2026?

Som en helt uavhengig miljøorganisasjon tar vi av prinsipp ikke imot penger fra selskaper eller myndigheter. Derfor trenger vi støtte fra engasjerte enkeltpersoner. Støtt arbeidet for natur og klima her.