Koronakrisen viser hvilken enorm risiko ødeleggelse av naturen medfører for folks sikkerhet, helse og velstand. Nå må vi få på plass en ambisiøs avtale som beskytter verdens naturmangfold og gjør slutt på handel av ville dyr.
Etter utbruddet av det nye koronaviruset er det ikke lenger noen tvil om at handel med ville dyr og ødeleggelse av dyrs leveområder også utgjør en umiddelbar global helserisiko. Risikoen for smitte mellom dyr og mennesker er størst når vi er tett på hverandre. Derfor er handel med ville og eksotiske dyr spesielt risikofylt. Det antas at koronaviruset stammer fra flaggermus og har blitt overført til mennesker via pangoliner, som er verdens mest smuglede dyr.
Et effektivt globalt forbud mot slik handel er på sin plass. Snikskyting og handel av dyr er et trippelt onde: det utrydder arter, finansierer kriminelle nettverk og utgjør en enorm helserisiko. I tillegg til et forbud må det investeres i kunnskap og kapasitet til å overvåke og bekjempe nettverkene som står bak handelen. Derfor har Greenpeace bedt EU om å ta initiativ til et slikt globalt forbud.
Samtidig må vi ikke legge skyld på de uskyldige. Mange lokalsamfunn som lever tett på skogen, spesielt urfolk, er avhengig av fangst for å overleve. Å forby all handel av ville dyr vil true matsikkerheten til mange sårbare samfunn. Derfor er det viktig at det internasjonale samfunnet og nasjonale og lokale myndigheter trapper opp innsatsen for å gi sårbare samfunn bedre levevilkår, og ikke braser inn og tar fra dem en av få muligheter til å skaffe seg proteiner og andre viktige næringsstoffer. Vi har mer å lære fra urfolk enn de har av oss.
Er forbud mot global handel av ville dyr er et viktig steg mot en tryggere og mer bærekraftig verden, men utfordringen vi står overfor krever at vi tenker større.
Avskoging, alvorlige skogbranner som de vi så i Amazonas og Australia, og annet tap av habitat som følge av et ødelagt matsystem og klimaendringer ødelegger økosystemene våre og gjør oss mer utsatte. Koronapandemien har gitt mange økt bevissthet om hvor sårbare vi mennesker egentlig er. Når en underliggende årsak til pandemien er nettopp menneskelig aktivitet bør varsellampene blinke. Naturen vår må vernes og forvaltes langt bedre enn vi gjør i dag.
I oktober i år skulle verdens land møtes for å bli enige om en global avtale for verdens naturmangfold de neste ti årene – en «Parisavtale for naturen». Det har nå blitt utsatt på grunn av koronakrisen og vil sannsynligvis holdes neste år. Møtet blir et enormt viktig øyeblikk for å sette verden på rett kurs.
Vi trenger ambisiøse mål, slik som å beskytte 30 prosent av verden hav og land innen 2030 og 50 prosent innen 2050. Vi trenger også bedre internasjonalt samarbeid og innsats for å hjelpe hverandre nå målene, og holde dem som undergraver målene ansvarlig. Her må Norge ta ledelsen og bruke erfaringen vår fra regnskogbevaring og internasjonalt samarbeid til å sikre at en slik avtale kommer på plass.
Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.
