Konsekvenser av klimaendringer
Konsekvenser av klimaendringer merkes overalt. Klimaendringer fører ifølge FN til at hetebølger, tørke, flom og orkaner vil ramme oftere og hardere. I Norge har vi sett hyppigere flommer etter økt snøsmelting, flere skogbranner og ustabile vekstsesonger med både tørke og styrtregn.


Problemet med klimaendringer
Hva betyr klimaendringer?
Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer, ifølge SNL. Det kan være endring i middelverdier (gjennomsnitt) av temperatur, nedbør, vannføring (flom) eller vind. Det kan også være endringer i hvor ofte og intenst ekstremvær inntreffer.
Nesten alle klimaforskere i verden er enige om at klimaendringene vi ser nå, skyldes menneskers klimagassutslipp.
Eksempler på konsekvenser av klimaendringer
Noen av konsekvensene av klimaendringer er mer ekstremvær, tørrere somre og varmere og våtere vintre. Det påvirker mennesker, dyr og natur over hele verden. Hundreårsflommer kommer med langt jevnere mellomrom enn hundre år, også i Norge. Tørkesomre ødelegger avlinger og tørker ut vannmagasiner, og skogbranner blir vanligere og mer intense. Orkaner og stormer rammer oftere enn før, og gjør uerstattelig skade på hele samfunn.
Klimaendringene tar allerede liv, og de som har bidratt minst til klimaendringene, rammes hardest.
De ekstreme værhendelsene kan ikke sees isolert, men er en konsekvens av at den globale temperaturen øker og at klimaet derfor endrer seg.
Mer ekstremvær og tap av biologisk mangfold som følge av klimaendringer vil ha mange farlige konsekvenser og virkninger vi ikke enda vet omfanget av.
Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene føre til:
- dårligere tilgang til mat og vann
- dårligere fysisk og mental helse
- økonomisk ulikhet
- konflikter, humanitære katastrofer og flyktninger
- tap av naturmangfold og utryddelse av arter
- skader på natur, infrastruktur og bygninger
Konsekvenser av klimaendringer i Norge
I Norge ser vi allerede konsekvensene av klimaendringene med blant annet hyppigere flommer etter økt snøsmelting og stadig kortere skisesong.
Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med ca. 1,1 grad fra 1900 til 2016, skriver Miljødirektoratet. I samme periode har nedbørsmengdene økt med rundt 20 prosent, og vi har opplevd mer styrtregn og flere varme døgn med middeltemperatur over 20 grader.
Ifølge Miljødirektoratet vil Norge fram mot 2100 bli varmere og oppleve mer nedbør, færre dager med snø, minkende isbreer og endret flommønster. Norske havområder vil bli varmere, noe som bidrar til stigende havnivå langs kysten.
Dette gjør vi for å begrense konsekvensene av klimaendringene
Sammen med kollegaer i over 50 land jobber vi med å begrense klimagassutslippene på mange forskjellige måter, deriblant omstilling bort fra fossile brensler, og for å beskytte verdens skoger og hav, som er enormt viktige karbonlagre. I Norge jobber vi blant annet for å stoppe nye olje- og gasslisenser.
Klimarettferdighet betyr at det er vi som har størst ansvar for utslippene, som også må ta størst ansvar for å kutte dem. I de delene av verden som har størst ansvar for klimagassutslipp, krever vi at klimagassutslippene mer enn halveres. I Norge for eksempel jobber vi for minst 65 prosent kutt innen 2030, da verdens klimagassutslipp må være halvert. Vi jobber også med å dokumentere effektene av klimakrisa, som skogbrannene i Australia og flommene i Tyskland. Vi bidrar også til nødhjelp etter klimakatastrofer.

Slik kan du hjelpe i klimakrisa
Klimatiltak i hverdagen
- Bli mer bevisst på reisevanene dine.
- Gjør reisen en del av ferien! Bruk mindre fly og bil og benytt mer tog, buss eller sykkel når det lar seg gjøre. Er du avhengig av bil, kjør heller elbil om mulig.
- Reduser kjøttmengden i kostholdet.
- Prøv å kjøp brukte klær i stedet for nye.
- Flytt spare- og pensjonspenger over til bærekraftige investeringer.
Inspirer andre til klimahandling og legg press på beslutningstakere
- Snakk med venner og kjente om temaet.
- Støtt en miljøorganisasjon
- Skriv under på opprop
- Delta i demonstrasjoner og debatter om temaet, eller arranger din egen.
- Engasjer deg på sosiale medier eller skriv leserinnlegg, og løft temaet på jobb, skole eller i foreninger du er med i.
Kontakt politikere lokalt eller nasjonalt og delta i demokratiske prosesser som folkemøter og valg.
Lær mer om sakene

Global oppvarming

Klimaavtaler

Grønn omstilling
Utforsk andre temaer

Energi

Natur

Hav

Skog og landbruk
