Greenpeace og Natur og Ungdom tar staten til retten igjen i november 2023. Det nye klimasøksmålet i Norge er en del av en større bevegelse for å holde stater og selskaper ansvarlige for klimakrisen og naturkrisen. Og de skaper forandring.
I fravær av klimahandling fra både stater og selskaper har flere og flere miljøorganisasjoner og individer rundt om i verden tatt i bruk domstolene som verktøy.
Klimarettssaker fører til endring, ifølge FN. En ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP), Sabin Center for Climate Change Law ved Columbia University og Center for Climate Change and Economics ved London School of Economics (LSE) sier at rettssaker skaper presedens for klimatiltak over hele verden, også utenfor området eller landet søksmålet skjer.
LES OGSÅ: Slik kan du følge rettssaken i det norske klimasøksmålet
Positivt utfall i 55 prosent av klimasakene
Fellesrapporten analyserer 2341 klimasøksmål i verden. Sakene handler om alt fra regjeringers mål om CO2-kutt til selskapers passivitet og feilinformasjon. Nesten 200 av sakene er blitt behandlet de siste 12 månedene. Vi ser at denne trenden øker for hvert år.
Rapporten viser at rundt 55 prosent av de 549 sakene der domstolene hadde truffet en avgjørelse, hadde “resultater som er gunstige for klimatiltak”. Selv om det er vanskelig å måle hvilken effekt kjennelsene har hatt, sier forskerne at det ser ut som at mange bedrifter og finansinstitusjoner oppfatter det som et alvorlig problem å bli saksøkt.
Her er sju klimasøksmål i verden du burde kjenne til – fire som er vunnet, og tre pågående:
Klimasøksmål i verden – vunnet!
1. Historisk klimadom i Montana i USA
En ny klimadom i Montana fra august 2023 er den første i sitt slag i USA. 16 unge mennesker i alderen 5 til 22 år hevdet at staten krenket retten deres til et «rent og sunt miljø» ved å fremme bruken av fossilt brensel – og de vant i delstatsdomstolen.
Retten slo fast at en bestemmelse i Montanas miljølovverk har skadet miljøet og de unge saksøkerne ved å hindre delstaten i å vurdere klimapåvirkningene av energiprosjekter. Bestemmelsen er dermed grunnlovsstridig, står det i dommen.
– Dette er en stor seier for Montana, for ungdom, for demokratiet og for klimaet vårt. Flere avgjørelser som dette vil helt sikkert komme, sa Julia Olson, administrerende direktør i Our Children’s Trust, som tok saken til domstolen.
2. Urgenda vs. Nederland: Den første store klimaseieren i retten
I 2019 talte den nederlandske høyesteretten i favør for miljøorganisasjonen Urgenda sammen med 700 mennesker etter to tidligere seirende runder gjennom rettssystemet. Dommen fastslo at klimaendringene truer menneskerettighetene, og la et stort ansvar på regjeringen for å beskytte innbyggerne sine mot klimakrise. Den nederlandske regjeringen måtte blant annet kutte utslippene med 25 prosent fra nivået de lå på i 1990, et svært betydelig kutt. Dette ble de pålagt å gjøre innen utgangen av 2020. Urgenda-saken var den første store klimadommen i verden som gikk i favør for klima og miljø, og som skisserte hva slags ansvar myndigheter har, eller burde ha, i møte med klimakrisen. Siden da har den gitt inspirasjon til mange i samfunnet som har sett seg lei av manglende handling fra regjeringer og selskaper.
3. Seier mot oljegiganten Shell
I 2021 slo en domstol i Nederland fast at oljeselskapet Shell bidrar til klimakrisen, og må redusere klimagassutslippene sine med 45 prosent innen 2030. Utslippsmålet omfatter også utslipp fra forbrenning av olja Shell produserer.
Slik ansvarliggjøring av en privat aktør var fantastisk nytt for klimaet! Ikke bare må Shell redusere egne utslipp, men selskapet må også ta ansvar for utslippene der oljen brennes, for eksempel om den brukes som drivstoff i fly eller biler. I praksis innebærer dommen at Shell må legge om mye av driften bort fra olje og gass. Forbrenningsutslipp (utslippene som oppstår når olja eller gassen forbrennes, i motsetning til utslippene som oppstår under selve produksjonen) var også et viktig tema i vårt klimasøksmål mot den norske staten, og et av punktene hvor mindretallet i Høyesterett gikk langt i å støtte vår side i saken. Mangel på utregning av forbrenningsutslipp fra norsk olje står også sentralt i vårt nye klimasøksmål mot staten.
Det nederlandske søksmålet ble fremmet av Friends of the Earth og støttet av en rekke organisasjoner, inkludert Greenpeace som medsaksøker. Selv om Shell har anket dommen, er den allerede rettskraftig, og en ankeprosess er ventet å ta flere år.
4. Ungdommer i Tyskland vant klimasøksmål
Også i Tyskland har miljøbevegelsen vunnet fram. Denne gangen med et søksmål basert på grunnloven i Den tyske grunnlovsdomstolen. Dommen slo fast at Tysklands klimalov er delvis grunnlovsstridig og må skjerpes for å være i tråd med Parisavtalen.
Den tyske klimaloven legger opp til at mye av utslippskuttene skal skje først etter 2030, som betyr at store deler av byrden for å løse klimakrisen skyves over på de unge saksøkerne. Dermed bryter klimaloven med unge menneskers grunnleggende menneskerettigheter. Søksmålet ble fremmet av ni ungdommer med støtte fra Greenpeace og to andre organisasjoner.
Dommen har fått stor oppmerksomhet i Tyskland, og allerede en uke etter at den ble lagt fram, annonserte regjeringen at de skal revidere klimaloven fra 2009 som dommen omtaler.
Klimasøksmål – tre pågående
1. Eldre kvinners klimasak behandles i EMD
I 2023 startet Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) behandlingen av sine aller første klimasaker, der domstolen skal avgjøre hvilket ansvar stater har for å bevare menneskerettighetene i møte med klimakrisen. Flere tusen eldre sveitsiske kvinner i organisasjonen KlimaSeniorinnen argumenterer for at mangelen på klimatiltak fra den sveitsiske staten strider med retten deres til liv og helse, spesielt da eldre kvinner er mer sårbare for hetebølger forårsaket av klimaendringer.
LES OGSÅ: Klimaseniorinnen i Sveits vant viktig sak
2. Unge portugisere ber om at 33 europeiske land blir holdt ansvarlige for klimakrisen
Seks portugisiske ungdommer har saksøkt blant andre Norge for brudd på menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) skal behandle klagen i september. Ungdommene vil at 33 europeiske land holdes ansvarlige for å fyre oppunder klimakrisen. Saksøkerne mener landene kategorisk unnlater å vedta utslippskuttene som trengs for å sikre framtiden deres. Også de mener at myndighetenes mangel på ambisiøse klimatiltak krenker menneskerettighetene deres og legger en uforholdsmessig byrde på de yngre generasjonene.
LES OGSÅ: EMD hører sine første klimasaker
3. Innbyggere på den utsatte karibiske øya Bonaire saksøker Nederland
Innbyggere og nederlandske statsborgere på øya Bonaire har, sammen med Greenpeace i Nederland, saksøkt Nederlands regjering for å ha unnlatt å beskytte den karibiske øya mot klimaendringer.
En forskningsrapport fra Det frie universitetet i Amsterdam har vist at klimakrisen allerede påvirker hverdagen til mennesker i Karibia og vil ha alvorlige konsekvenser for øya Bonaire med mindre kraftfulle tiltak innføres. Det stigende havnivået truer med å sluke en femtedel av øya innen slutten av dette århundret, korallrevene vil forsvinne og hetebølgene øke.
Bonaire er en tidligere nederlandsk koloni, og har vært en kommune med særstatus tilhørende Nederland siden 2010. Ifølge de syv individuelle saksøkerne unnlater staten å beskytte dem mot klimaendringer, og bryter dermed menneskerettighetene deres. De krever at Nederland reduserer klimagassutslippene sine, og at øya Bonaire blir bedre beskyttet mot klimaendringer.
Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.
