Brent skog i Porto Velho i delstaten Rondônia, Brasil. Hvert år flyr Greenpeace Brasil over Amazonas for å kartlegge avskoging og skogbranner.

Du har kanskje sett kritikken: “Norge må si nei til handelsavtale med Brasil”, eller var det EU og Mercosur, eller EFTA? Her er en kort oversikt over handelsavtalen som får miljøbevegelsen til å steile og en forklaring på hvorfor den er farlig for urfolk og regnskogen i Amazonas.

Hvem inngår handelsavtale?

Avtalen gjelder EFTA og Mercosur. Mercosur er et søramerikansk frihandelssamarbeid mellom Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay. Brasil er det mektigste landet i denne blokken. EFTA står for European Free Trade Area, og er et frihandelssamarbeid for europeiske land som ikke er med i EU. Landene i EFTA er Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. I tillegg holder EU på å inngå en tilsvarende handelsavtale med Mercosur, noe som har blitt omtalt som verdens største handelsavtale. Les mer om hvordan Greenpeace kjemper mot EU-Mercosur avtalen her.    

Brasil er en av Norges største handelspartnere utenfor EU. Norges viktigste eksportartikler til Brasil er kunstgjødsel, petroleum, sjømat og maritime tjenester. Fra Brasil importerer Norge blant annet soya til dyre- og laksefôr, andre landbruksprodukter og uorganiske kjemikalier, særlig råvarer til aluminium. Handelsavtalen er ment å øke handelen mellom landene i de to blokkene. Det er særlig ventet at vi kan selge mer oppdrettslaks (fôret på soya som raserer regnskog i Brasil!) og ha bedre vilkår for å konkurrere om kontrakter på maritime tjenester, inkludert oljeboringteknologi. Innen 15 år skal 99 prosent av norske eksport til Mercosur være tollfri. 

Utkastet til handelsavtalen ble ferdigforhandlet og underskrevet av daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i august 2019, da brannene i Amazonas herjet vilt. Undertegnelsen ble omtalt som en seier av brasils president Jair Bolsonaro. Her i Norge ble den sterkt kritisert for å belønne Bolsonaro akkurat da det ble tydelig for verden hvilke forferdelige konsekvenser politikken hans har for regnskogen og urfolk.

Les også: Ny film viser kjøttindustriens ødeleggelser i Amazonas

Hvorfor er avtalen farlig for regnskogen?

Selve teksten i handelsavtalen holdes hemmelig, så vi vet ikke nøyaktig hva som står i den. Men vi vet at den inneholder kapitler som «forplikter» partene til blant annet Parisavtalens mål, bekjempelse av ulovlig hogst og bærekraftig utvikling. Problemet med slike forpliktelser er at eventuelle brudd på dem ikke vil få noen konsekvenser. Det betyr at disse forpliktelsene i praksis er helt meningsløse. Et av våre krav er derfor at brudd på forpliktelsene skal kunne sanksjoneres. Kun da vil de tas på alvor.

Vi vet også at Brasil allerede er langt fra å etterleve disse forpliktelsene i dag. Tvert imot har landets regjering tilrettelagt for økt landbruk i regnskogområder, og fjernet lover og institusjoner som er ment å beskytte regnskogen. President Bolsonaro har også ført en svært hatefull retorikk mot urfolk og har kalt miljøbevegelsen for en kreftsvulst. Resultatet er den verste avskogingen på over ti år, rekordmange branner og økt vold mot urfolk og miljøforkjempere. Flere urfolksgrupper opplever situasjonen som et folkemord. Det er bred enighet om at dette er resultat av den brasilianske regjeringens bevisste og ønskede politikk. 

Å godkjenne en handelsavtale i denne situasjonen er ekstremt uansvarlig. Det er å belønne en politikk som setter den globale klimakampen på spill, truer urfolks liv og levemåter, og undergraver den norske regnskogsatsingen i Brasil – som Norge så langt har investert mer enn 8 milliarder kroner i. Derfor krever vi at avskogingen kommer under kontroll og urfolks rettigheter kan garanteres før avtalen ratifiseres.

Les også: Hvorfor er Amazonas så viktig? 5 svar

Sônia Guajajara fra guajajara-folket på besøk i Oslo i 2019.

Hvor står saken nå?

Greenpeace har samarbeidet med flere organisasjoner for å stoppe avtalen inntil avskogingen er under kontroll, urfolks rettigheter kan garanteres, og den inneholder bærekraftkapitler som faktisk er forpliktende. 

Kort tid etter at handelsavtalen ble underskrevet besøkte en gruppe urfolksledere fra Brasil Oslo. De sa tydelig ifra om at Norge må si nei til avtalen for å beskytte urfolk og Amazonas. 

Tidligere i høst skrev vi en felles kronikk med Senterpartiet hvor vi sa at “Norge må slutte å late som om handel og klimapolitikk ikke henger sammen”. Der kunngjorde Senterpartiet at de vil stemme nei til handelsavtalen. Dager senere sa Arbeiderpartiet at de vil reforhandle avtalen. Fra tidligere har både SV og MDG sagt at de er imot å ratifisere handelsavtalen. Dermed nærmer det seg flertall på Stortinget mot avtalen. 

Også fagmiljøer har advart mot avtalen. Forskere fra CICERO har advart mot at handelsavtalen kan undergrave Norges regnskogsatsing i Brasil, mens økonomiprofessor Bård Harstad ved Universitetet i Oslo har pekt på at handelsavtalen bør utformes bedre, slik at den ikke øker avskogingen.  

Men vi er fremdeles ikke helt i mål, og vil fortsette å jobbe hardt for at Norge velger klima, miljø og urfolks rettigheter framfor mer handel og profitt. Presset ligger nå på Venstre som sitter med både nærings- og handelsminister og klima- og miljøminister. Men Høyre og Krf, som begge sitter i regjering, har også et ansvar for Norge gjør det riktige.

Avtalen ligger ifølge Nærings- og fiskeridepartementet til teknisk og juridisk gjennomgang før den skal legges fram til Stortinget for ratifisering, det vil si endelig godkjenning. Det er ventet at avtalen kan legges fram for Stortinget før sommeren 2021.  

Er du enig i at Norge må stoppe avtalen og sette regnskog og urfolk først? Signer oppropet vårt her.