
COP30 i Belém i Brasil blir historisk. Finn ut hva COP er, og hvorfor klimatoppmøtet 2025 er avgjørende for verden, Amazonas og for å bekjempe klimaendringene.
Mange forbinder FNs klimatoppmøte COP med endeløse taler og pressebilder. Noen ganger er det akkurat det. Men klimaforhandlingene er også et av de viktigste verktøyene vi har for å møte klimakrisen sammen. Her er fem ting du bør vite før verdens ledere snart samles i Belém ved inngangsporten til Amazonas.
1. Hva er klimatoppmøtet COP?
COP står for Conference of the Parties. Dette er partsmøtet under FNs klimakonvensjon (UNFCCC), den internasjonale konvensjonen som ble opprettet i 1992.
I dag deltar 198 land i UNFCCC. Landene, også kalt partene, møtes hvert år for å forhandle om hvordan vi skal begrense global oppvarming, kutte utslipp, og støtte dem som allerede er rammet av klimakrisena.
Inne på en COP finner du statsledere, forhandlere, forskere, urfolk, aktivister, journalister og lobbyister. Det er kaotisk, urettferdig og ofte svært frustrerende. Men det finnes ingen annen global arena der både de minste øystatene og verdens største økonomier sitter ved samme bord og tvinges til å snakke sammen.
Tenk på det som et gigantisk gruppeprosjekt for hele planeten: Ikke alle gjør leksene sine, noen prøver til og med å sabotere oppgaven – men alle må være med.
Fakta om FNs klimatoppmøte COP
198 land, de som har signert klimakonvensjonen, deltar på klimatoppmøtet. Representanter og statsoverhoder fra regjeringer over hele verden deltar, sammen med representanter fra sivilsamfunnet.
Det avholdes klimatoppmøte hvert år. I tillegg er det også mellomforhandlinger hver juni i Bonn. Her møtes verdens land for å forberede og forhandle om dokumenter i forkant, slik at mest mulig skal være klart til vedtak på klimatoppmøtet.
COP står for Conference of the Parties. Dette er partsmøtet under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). COP30 er altså det 30. møtet i rekken av FNs klimatoppmøter, også kalt FNs klimaforhandlinger.
Klimatoppmøtet COP30 skal være fra mandag 10. november til fredag 21. november 2025. Klimatoppmøtene går ofte litt over tiden, og varer ofte en dag mer.
Det rulleres hvert år mellom hvilket land klimatoppmøtet er i. Neste år, COP31, er enda ikke avklart. Både Australia og Tyrkia ønsker å ha klimatoppmøtet hos seg. Det må annonseres på COP30.
2. Derfor er COP viktig

Klimakrisen kjenner ingen grenser. Tørke ett sted kan øke matprisene globalt. Smeltende isbreer i Himalaya truer mennesker tusenvis av kilometer unna. Hetebølger i Sør-Asia dreper mennesker som har gjort minst for å skape krisen.
Derfor finnes COP. Klimaforhandlingene er det eneste stedet der regjeringer, i teorien, i hvert fall, kan samarbeide om et problem ingen land kan løse alene.
Uten klimaforhandlingene risikerer vi en verden der hvert land kjemper for seg selv i en global unntakstilstand. Vi vet svært godt hvor farlig det er.
I år møtes verdens ledere i Belém i Brasil, ved inngangsporten til Amazonas-regnskogen. Det i seg selv gjør COP30 historisk. Her finnes ufattelig artsrikdom, millioner av mennesker og sterke urfolksbevegelser. Men Amazonas er i fare. Forskere advarer om at regnskogen nærmer seg et vippepunkt der den kan begynne å slippe ut mer karbon enn den tar opp.
COP30 markerer også at det er ti år siden verden ble enige om Parisavtalen. Dette er et helt avgjørende tidspunkt for å vurdere framgang. Før årets COP skal verdens land legge fram oppdaterte nasjonale klimamål. Nok tomprat. Nå gjelder det.
Jordas lunger, Amazonas, er truet. Krev at verdens ledere handler på klimatoppmøtet COP30. Skriv under nå!
Vær med3. Hva er resultatet av klimatoppmøtene?
Historien viser at klimaforhandlinger kan levere:
- COP21 (Paris i 2015): Parisavtalen ble vedtatt. Landene ble enige om å holde den globale oppvarmingen «godt under 2 grader» og sikte mot 1,5 grader. Langt ifra perfekt, men et vendepunkt.
- COP27 (Sharm el-Sheikh i 2022): Etter tiår med kamp ble endelig tap og skade-fondet opprettet, for å støtte land som blir rammet hardest av klimakatastrofer.
- COP28 (Dubai i 2023): For første gang ble fossil energi pekt på som roten til klimakrisen. Det var et viktig skritt, men vi pekte på at verdens ledere nå må gjøre mye mer. De må forplikte seg til en fullstendig, rask, rettferdig og finansiert utfasing av fossile brensler.
- COP29 (Baku i 2024): Klimafinansiering sto i sentrum. Landene lovet mer penger, men utfallet var langt fra godt nok. Forsinkelse betyr katastrofe.
Ingen av disse gjennombruddene kom av seg selv. De ble presset fram av urfolk, klimautsatte land, aktivister og millioner av mennesker som krevde handling og nektet å gi opp.
4. COP og lobbyister
La oss være ærlige: Lobbyisme er et enormt problem på COP. På COP28 var det faktisk flere fossil-lobbyister enn nesten alle nasjonale delegasjoner. Kjøtt- og meierigigantene møtte også opp for å forsvare industrielt landbruk.
Dette er nettopp derfor sivilsamfunnet, urfolk, ungdom og aktivister må være på innsiden. Vi holder verdens land ansvarlige, avslører grønnvasking og løfter stemmene som ellers blir ignorert.
Greenpeace deltar på ikke COP fordi vi tror politikerne plutselig vil redde verden. Vi drar dit fordi uten vedvarende press utenfra skjer det ingenting. Det er folket som skaper forandring.

5. Ett faktum som viser hvorfor COP30 er avgjørende for å begrense klimaendringene
Ett tall sier alt: Ifølge FN fører dagens nasjonale klimamål oss mot opptil 3,1 grader global oppvarming dette århundret. For å klare å holde oss under 1,5 grader, må landene kutte utslipp med rundt 43 prosent innen 2030, sammenlignet med 2019-nivåene, og enda mer innen 2035.
Forskjellen mellom 1,5 og 3 grader er helt enorm. Det handler om hvorvidt økosystemer vil overleve eller kollapse. Om millioner av liv. Om hvorvidt framtidige generasjoner får leve på en levelig planet.
Beslutningene som tas på COP, kan fjerne eller tilføre gigatonn med karbon i atmosfæren. Det er bokstavelig talt forskjellen mellom liv og død for svært mange.
Ekte klimahandling starter ikke på klimatoppmøter
Klimakampen er på et vippepunkt. COP30 blir øyeblikket der ledere må velge handling framfor ord. Men ekte forandring starter ikke på klimatoppmøter. Den starter hos oss. Endring skjer når folk handler. Når vi marsjerer i gatene, stemmer, saksøker forurensere, beskytter skogene, deler historiene våre og krever rettferdighet.
Vi vet at løsningen ikke kommer ovenfra. Den kommer når folk over hele verden reiser seg sammen – og krever det umulige, til det blir uunngåelig.
Jordas lunger, Amazonas, er truet. Krev at verdens ledere handler på klimatoppmøtet COP30. Skriv under nå!
Vær med

