Vil du gjøre mer?
#Klimaendringer #Olje Valget 2021: Norge må stanse leting etter ny olje og gass

Valget 2021: Den norske regjeringen må ta klimakrisen på alvor og stanse leting etter ny olje og gass. Stå sammen med oss i Greenpeace og…

Vær med ×
Greenpeace-aktivister på vei til West Hercules-plattformen i Rypefjord. At velferdsstaten Norge vil kollapse uten olja er en myte. Ferske tall fra SSB viser at de økonomiske konsekvensene av å fase ut olja vil være beskjedne.
Når vi snakker om å fase ut olja, får vi raskt spørsmål om hva vi skal leve av og hvordan velferdsstaten skal bestå uten oljeindustrien. Heldigvis er det mulig.

“Hva er den nye olja?”, er noe mange spør seg. Dette er et vanskelig spørsmål, for det skal godt gjøres å finne en næring like innbringende som det olja har vært for Norge. Samtidig er det en myte at velferdsstaten Norge vil kollapse uten oljeinntektene.

LES OGSÅ: «Norsk olje er miljøvennlig» og ni andre oljemyter.

De siste årene ser vi at olja har blitt stadig mindre innbringende for Norge. Fra toppåret i 2008, da olja genererte 552 milliarder i skatteinntekter, har inntektene falt drastisk. I 2018 og 2019 var inntekten fra oljeindustrien nesten halvert til 256 milliarder. I 2020, et år preget av koronakrise, var inntektene nede i 86 milliarder.

Beskjedne økonomiske konsekvenser av å fase ut olja i Norge

En rapport fra SSB som kom ut i 2020, viser faktisk at de økonomiske konsekvensene av å fase ut olja vil være beskjedne. I rapporten har de sett på to scenarier. I det første stopper man utlysning og tildeling av nye letearealer innen utgangen av 2021. Hovedfunnet er at et slikt tiltak vil ha svært beskjedne økonomiske konsekvenser, både fordi produksjonen er ventet å falle uansett, og fordi nedgang i oljevirksomheten gir rom for økt virksomhet i andre næringer. På det meste vil dette scenarioet øke arbeidsledigheten med 6500 personer, tilsvarende 0,2 prosent av arbeidsstyrken.

I det andre scenarioet gjør man skatteendringer som reduserer oljeselskapenes insentiver, i tillegg til at man reduserer antallet nye leteområder. Fra 2022 er det full stopp i tildeling av nye oljelisenser, og fra 2025 fjernes i tillegg leterefusjonsordningen, friinntekten og avskrivningsordningen på seks år. CO2-avgiften og kvoteprisen økes gradvis. Kombinasjonen av disse virkemidlene kan gi en raskere utfasing av oljevirksomheten også i eksisterende områder. Det vil ha større økonomiske konsekvenser, men også gi større omstillingseffekter og sørge for at mer olje og gass blir liggende i bakken.

  • I dette tilfellet blir bruttonasjonalprodukt for fastlands-Norge cirka 1 prosent lavere i 2050 enn det ellers ville blitt – noe som fortsatt er mindre enn hva økonomien er ventet å vokse med hvert eneste år.
  • Arbeidsledigheten blir klart høyere og øker med 0,5 prosentpoeng, noe som utløser behov for tiltak som kan bygge nye næringer. Rapporten viser at det ikke nødvendigvis er arbeidsplasser i verkstedindustrien som er mest truet av omstillingen, men arbeidsplasser i tjenesteytende sektor.
Nye næringer må bygges opp

SSB-rapporten viser tydelig at det er mulig å omstille Norge fra fossilt til fornybart uten å spenne bein på velferdsstaten. Se bare til våre nordiske naboer, som alle har etablert fungerende velferdsstater uten oljeinntekter. Potensialet for omstilling i Norge er stort. Med vår tilgang på billig, fornybar kraft har Norge et konkurransefortrinn når det gjelder å utvikle kraftkrevende, grønn industri. Kompetansen i offshorenæringen og verftsindustrien kan også brukes til å utvikle flytende havvind og grønn skipsfart, og med det skape nye industrieventyr. 

Skal vi klare det, er vi avhengig av en aktiv politikk som bygger opp nye næringer. En tilsvarende politikk ble brukt i startfasen av oljeindustrien. Staten tok mye av investeringsrisikoen, og signaliserte klart at olja skulle satses på. Nå må mye av den samme politikken gjentas, og mulighetene er mange. Under følger noen eksempler.

Greenpeace-skipet Rainbow Warrior seiler forbi Princess Amalia-vindparken utenfor Nederland. Med unik teknologisk kompetanse og gode vindforhold langs kysten er havvind en fornybar industri Norge er godt posisjonert til å utvikle.
Sirkulær økonomi

Et viktig skritt på veien mot et mer bærekraftig samfunn, er at vi bruker naturressursene flere ganger. Dette kalles sirkulærøkonomi. Norge markerer seg med negativt fortegn i dag, kun 2,4 prosent av økonomien er sirkulær. Her ligger det store muligheter. En studie gjennomført av Club of Rome viste at det er et rom for å skape 50 000 nye arbeidsplasser, redusere klimagassutslippene med 7 prosent, og forbedre handelsbalansen med over 2 prosent.

Energieffektivisering

Den beste energien er den vi ikke bruker. Stortinget ble i 2017 enige om et mål på 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. En rapport viser at dette målet er gunstig for norsk økonomi og sysselsetting. Fram mot 2030 vil energisparing kunne utløse samfunnsøkonomiske gevinster på 80-90 milliarder kroner og skape 7 000-8 000 nye, varige arbeidsplasser. Arbeidet for å nå dette målet er enda ikke påbegynt, så det ligger fortsatt et stort, uforløst handlingsrom i energisparing.

Havvind

Politikere, oljeindustrien, fagbevegelsen og næringslivet peker på havvind som en fornybar industri vi kan utvikle i Norge. Med unik kompetanse på offshore-teknologi bygget opp i oljeindustrien, og gode vindforhold langs kysten, er Norge godt posisjonert til å utvikle en ny industri. Men om Norge skal få uttelling for disse fortrinnene haster det å bli med på utviklingenen av havvind. En rapport fra Menon viser mulighetene for å skape nesten 130 000 nye årsverk i perioden 2020-2050, og en oppdatert beregning viser at det er utsikter for en årlig verdiskapning på opptil 85 milliarder i 2050. Til sammenligning eksporterte leverandørindustrien tilknyttet olje- og gassindustrien i 2019 for omtrent 100 milliarder kroner.

LES OGSÅ:  Hva mener Greenpeace om vindkraft?

Solenergi

Prisene på solenergi har stupt de siste årene, og potensialet for solkraft er stort i Norge. Et veikart for solenergibransjen i Norge fram mot 2030 viser at solenergi kan sysselsette opptil 10.000 årsverk, og oppnå en årlig omsetning på 60 milliarder i 2030. Veikartet viser at solenergi kan produsere 30 TWh, omtrent en femtedel av norsk kraftproduksjon i et normalår.

Grønn skipsfart

Norge leder an i utvikling av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten. Utsiktene for videre verdiskapning er stort. Ifølge Vestlandsmeldingen fra 2020 vil maritim næring i 2035 sysselsette 14 000-44 000 årsverk mer enn dagens 86 000 sysselsatte. Og verdiskapningen kan øke fra dagens 117 milliarder til 232 milliarder. Grønn skipsfart er ventet å stå for en stor del av denne veksten. 

Andre grønne næringer

Eksemplene over viser noe av potensialet som ligger i hva vi skal leve av etter olja. I tillegg kunne vi nevnt for eksempel oppgradering av eksisterende vannkraftverk, batterifabrikker, grønn hydrogenproduksjon og oppgradering av jernbanenettet i Norge. Nøyaktig hva vi skal leve av etter olja, er et spørsmål om politisk vilje. Det som er sikkert, er at olja må fases ut. og det grønne skiftet må satses på for alvor av politikere som våger å handle før det er for sent.