Norges ambisiøse klimamål undergraves av investeringsbeslutningene til vårt statseide oljeselskap Equinor, som vil åpne nye fossile prosjekter verden rundt, blant dem Rosebank utenfor Storbritannia og Bay du Nord i Canada. Lær mer om fire av Equinors kontroversielle olje- og gassprosjekter i utlandet.
Gjennom påkostede grønnvaskingskampanjer og sponsorprogrammer gjør Equinor sitt beste for å skjule at de er et av verdens største oljeselskaper. Men tallene lyver ikke: Equinor er på 38. plass på lista over de 90 selskapene som gjennom historien har størst ansvar for klimagassutslippene som fører til klimakrisen vi har i dag. Til tross for alle løfter om omstilling, var kun 0,13 prosent av energien Equinor produserte i 2022 fornybar, hele 99,87 prosent var olje og gass. Og hvis det ikke var nok: Equinor vil øke oljeproduksjonen fram mot 2026, blant annet gjennom å åpne nye kontroversielle prosjekter i Storbritannia, Canada, Argentina og Brasil.
Vi har sett nærmere på Equinors fossile utenlandseventyr. Her er fire av Equinors kontroversielle olje- og gassprosjekter i utlandet:
1. Olje- og gassfeltet Rosebank i Storbritannia
På britisk side av Nordsjøen har Equinor tatt sikte på olje- og gassfeltet Rosebank, det største uutviklede feltet i Storbritannia. Rosebank ligger 130 kilometer nordvest for Shetlandsøyene, og rørledninger fra feltet vil gå gjennom et marint verneområde.
Kampanjen Stop Rosebank har fått høyt turtall de siste månedene. I desember leverte kampanjen mer enn 130 000 underskrifter til statsminister Rishi Sunak. Et åpent brev mot Equinors planer har blitt signert av mer enn 200 organisasjoner, inkludert en rekke norske miljøorganisasjoner og aktører. Da Equinor la fram sine enorme resultater i februar, ble dette møtt med demonstrasjoner utenfor den norske ambassaden i London, og utenfor selskapets kontorer i London og Aberdeen.
Rosebank anslås å inneholde 500 millioner fat oljeekvivalenter. Hvis olja og gassen fra feltet brennes, kan det føre til mer CO2-utslipp enn de årlige utslippene fra verdens 28 lavinntektsland, eller 700 millioner mennesker i det globale sør. Dette er de samme 700 millioner menneskene som har bidratt minst til klimaproblemene.
Det er ikke bare klima og natur som vil lide hvis Equinor får utvikle Rosebank. 90 prosent av reservene skal eksporteres, og inntektene vil ikke komme britene, som sliter med høye leve- og energikostnader, til gode. Attpåtil vil Equinor motta enorme skattelettelser og subsidier for å bygge ut feltet, mens britiske skattebetalere sitter igjen med regningen.
Britiske reguleringsmyndigheter har to ganger stilt spørsmålstegn ved Equinors miljøkonsekvensutredning for Rosebank. Vi krever at Equinor lytter til det britiske folk og stanser klimabomben Rosebank.
LES OGSÅ: Equinor-samarbeid med Ithaca om Rosebank tjener Israel
2. Oljeprosjektet Bay du Nord i Canada
I juni kom gladnyheten om at Equinor har utsatt gigantprosjektet Bay du Nord i tre år. Dette vil mest sannsynlig bety kroken på døra for prosjektet, som har blitt møtt med kraftig motstand, både lokalt i Canada og internasjonalt. Dette er en stor seier for klimaet og naturen, og viser at folkelig motstand nytter i kampen mot fossilindustriens grådighet. Nå må Bay du Nord stoppes en gang for alle. Les mer om utsettelsen av Bay du Nord i Canada her.
Bay du Nord er et gigantisk offshore-prosjekt 500 kilometer nordøst for byen St. John’s i provinsen Newfoundland og Labrador på østkysten av Canada. Equinor fant olje her i 2013.
Dette er et svært risikabelt oljeprosjekt, siden det ligger i et sårbårt havområde der det blant annet finnes viktige hvalbestander. Equiterre, en av organisasjonene som kjemper for å stanse Equinors megaprosjekt, har anslått at det er 16 prosent sjanse for et oljesøl her, som kan ta 36 dager å stanse og vil få katastrofale konsekvenser for marint liv.
Feltet anslås å inneholde mellom 300 millioner og 1 milliard oljefat. Hvis denne olja forbrennes, kan det skape 400 millioner tonn CO2 – på linje med de årlige utslippene fra sju til ti millioner biler.
Canadiske miljøorganisasjoner har saksøkt myndighetenes mangelfulle godkjenning av konsekvensutredningen, som unnlot å se på store deler av utslippene til feltet. I 2022 ble Mi’gmawe’l Tplu’taqnn Inc. (MTI), en organisasjon som representerer åtte urfolksgrupper i Canada, også med på søksmålet. Ikke bare vil prosjektet ha stor miljøpåvirkning. Equinor har heller ikke tilstrekkelig konsultert eller involvert urbefolkningen i området i prosessen. Mi’gmaq-gruppene er tydelige på at dette er et brudd med deres rett til selvbestemmelse og rettigheter som urfolk. Bay du Nord er derfor også et menneskerettighetsspørsmål. En endelig investeringsbeslutning kan komme i 2024.
LES OGSÅ: Equinor og bærekraft: Seks ting du bør vite
3. Oljeleting i Argentinahavet
Equinor vil starte oljeleting i Argentinahavet (Mar Argentino) i et viktig område for hundrevis av arter, blant annet hvaler, delfiner og pingviner. Boringen vil foregå på 4000 meters dyp, der to havstrømmer møtes. Værforholdene på borestedet øker risikoen for ulykker, og det finnes lite kunnskap om denne typen boringer i Argentina. Lokale arter som hvalarten sørkape, delfiner, spekkhoggere, sjøløver og delfiner skades av seismikken som skytes i prosessen. Uavhengige fagpersoner har også konkludert med at oljesøl vil være nærmest uunngåelig, til stor skade for lokalt dyreliv, naturreservater, turistindustri og fiske.
Prosjektet har blitt møtt med sterke protester fra lokalbefolkningen, fiskerinæringen og miljøorganisasjoner. Lokalsamfunnet i kystbyen Mar del Plata er grasrota i motstanden mot Equinors prosjekter, og tusenvis har deltatt i demonstrasjoner mot oljeplanene over hele landet. I januar 2022 gikk Greenpeace, sammen med andre miljøorganisasjoner, en advokatforening og lokale surfeforeninger, til sak for å stoppe det de mener er grunnlovsstridig oljevirksomhet. Prosessen har vært lite transparent, uten at hverken lokalbefolkningen eller sivilsamfunnet har blitt inkludert i samtalene.
I desember 2022 omgjorde en ankedomstol i Argentina et vedtak fra en lavere domstol som hindret Equinor i å skyte seismikk i Argentinahavet. Men kampen er ikke over, og miljøorganisasjonene har anket saken til argentinsk Høyesterett.
LES MER om kampanjen mot Equinor i Argentina her.
4. Oljeprosjektet Bacalhau i Brasil
Bacalhau (tidligere kjent som Carcará) er et gigantisk oljefunn utenfor kysten av São Paulo i Brasil. Ikke bare vil dette bli Equinors største utenlandsprosjekt: det er også det første pre-saltfeltet som bygges ut av et internasjonalt selskap, og det blir feltet med det største produksjonsskipet i Brasil.
Olja er plassert under saltlag som strekker seg langs kysten av Brasil. Olja ligger 2 000 meter under havoverflaten, og dette gjør at utvinningen er både krevende og kostbar.
Equinor har slått seg sammen med klimaverstingene ExxonMobil and Galp (Petrogal Brasil) for å utvikle Bacalhau, som anslås å inneholde 2 milliarder oljefat. Forbrenningen av denne olja kan føre til 800 millioner tonn med CO2, nesten halvparten av Brasils årlige utslipp.
LES OGSÅ: Ny rapport avslører sannheten om Equinors skitne utenlandsprosjekter
Norge må ta ansvar
Det er et stort gap mellom Equinors grønnvaskingskampanjer, og Norges klimakløfter, til oljeselskapet som vil åpne nye klimaødeleggende oljeprosjekter verden rundt.
Norge må ta ansvar for det historiske bidraget vårt til klimakrisen og bruke vår kunnskap og økonomiske posisjon til å bygge en grønn industri, ikke til å kaste mer bensin på klimabålet.
Fram til Equinors fossile utenlandseventyr stanses, kan ikke Norge kalle seg en klimaleder.
LES OGSÅ: Grønnvasking: 11 ting Equinor ikke vil du skal vite
Equinor jobber for å åpne nye, kontroversielle utenlandsprosjekter, som Rosebank i Storbritannia og Bay du Nord i Canada. Dette må stoppes, signer oppropet!
