Det er 50 år siden miljøorganisasjonen Greenpeace ble grunnlagt. Gjennom et halvt århundre har vi aksjonert, forsket, avslørt og drevet politisk påvirkningsarbeid for å beskytte klima og miljø. Her er noen av Greenpeace-høydepunktene i Norge.
2021: Forbud mot engangsplast
I flere år har Greenpeace kjempet for et forbud mot unødvendig engangsplast. Endelig, 3. juli 2021 blir mange engangsprodukter i plast forbudt. Det gjelder bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner, ballongpinner og bomullspinner, i tillegg til take away-matbeholdere og drikkebegre laget av ekspandert polystyren (isopor). Dette er i tråd med krav i EUs direktiv om plastprodukter.
2021: Norge går inn i en global havallianse for å beskytte 30 prosent av havet innen 2030
I flere år har vi jobber for at Norge skal støtte målet om å verne minst 30 prosent av havet innen 2030, i tråd med forskernes anbefalinger. Dette er en viktig symbolsk seier, men det viktigste gjenstår. Norge har nemlig ikke vedtatt noen plan for å nå målet om minst 30 prosent marint vern i norske havområder. Våren 2021 behandler Stortinget en stortingsmelding om marint vern, og der blir forslaget om å lage en marin verneplan med mål om minst 30 prosent vern avvist.
2021: Equinor skal rapportere klimautslipp
Fra neste år vil Equinor rapportere selskapets klimautslipp fra alle felt i hele verden. Dette kommer fram under Equinors generalforsamling i mai. Det er et stort steg i riktig retning. Fram til nå har selskapet kun rapportert utslipp i Norge. De har ikke delt noe informasjon om hvor mye utslipp som kommer fra verken utvinning av tungolje i Brasil eller fracking i USA og Argentina.
Nå får aksjeeiere og det norske folk mulighet til å se hva det statseide selskapet egentlig gjør i utlandet. Avgjørelsen kommer etter at Greenpeace og WWF leverer et forslag til til Equinors generalforsamling der vi ber dem om å rapportere klimagassutslipp fra alle felt de har i hele verden.
2021: Equinor ut av oljesand
Equinor selger seg ut av oljesandselskapet Athabasca Oil Corporation som de tidligere eide 18,8 prosent av. Utvinning av tjæresand fører til kjempestore utslipp og destruerer naturen der oljen utvinnes. Greenpeace har kjempet sammen med urfolk om dette i mange år.
Vil du hjelpe oss å vinne flere grønne seire? Les mer her.
2021: Kull fases ut på Svalbard
Etter nesten 20 år med Greenpeace-aksjoner tar regjeringen endelig til fornuften og faser ut kullkraftverket på Svalbard.
2020: Equinor varsler at de dropper planene om oljeboring i Australbukta
Dyrelivet i Australbukta kan sannsynligvis få fred etter at Equinor dropper sine planer om å bore etter olje i det unike og sårbare naturområdet. Dette skjer etter at Greenpeace, sammen med urfolk, lokalbefolkning, fiskere, turistnæring og andre miljøorganisasjoner, i flere år har drevet kampanjer og protester mot oljegiganter som Equinor. Det viser at motstand nytter!
2020: Historisk klimarettssak avslører hemmelighold i oljebyråkratiet
I november blir klimasøksmålet, omtalt som århundrets rettssak, behandlet i Høyesterett. Sammen med Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet har vi tatt nye oljelisenser til retten, og dette er første gang Grunnlovens miljøparagraf blir testet i Høyesterett. Vi vinner ikke, men vi har likevel oppnådd mye positivt gjennom klimasøksmålet.
- Olje- og klimapolitikk diskuteres nå i sammenheng
- Et flertall av befolkningen vil la olja i Arktis ligge av klimahensyn
- FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd, har påpekt at Norges oljeproduksjon bryter med menneskerettighetene
- Vi har avslørt hvordan Olje- og energidepartementet bevisst har løyet om lønnsomheten for olje i Barentshavet sørøst, noe som over nyttår skal opp til høring i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité
2020: Oljefondet kaster ut kull- og klimaverstinger
Greenpeace, sammen med Framtiden i våre hender og WWF, presser i 2015 Stortinget til å etablere et kullkriterium for Oljefondet. Samtidig blir det også vedtatt et klimakriterium. I 2020 blir klimakriteriet for første gang brukt, noe som er en viktig seier: I mai 2020 kaster Oljefondet for første gang ut selskaper for brudd på klimakriteriet. I tillegg blir flere kullselskaper kastet ut fra fondet, blant annet RWE som alene slipper ut med enn dobbelt så mye klimagasser som hele Norge til sammen. Les mer her.
2019: Offentlig kjøttkutt
I 2018 publiserer Greenpeace rapporten “Less is more” som tar til orde for en halvering av kjøtt- og meieriprodukter innen 2050. I 2019 går 14 av verdens største byer sammen og bestemmer seg for å redusere mengden kjøtt de serverer på offentlige institusjoner som skoler og sykehus. Oslo er en av byene.
2019: Utfasing av mikroplast i kunstgressbaner i Norge
En av de største kildene til mikroplastforurensning i Norge er bruken av gummigranulat i kunstgressbaner. Hvert år forurenses norsk natur med minst 1500 tonn mikroplast fra kunstgressbaner. I 2017 begynte vi å ta tak i dette, og i 2019 kommer regjeringen med et forslag til regelendringer som vil begrense plastforurensingen fra kunstgress med opp mot 98 prosent. Samtidig vurderer EU et totalforbud mot å bruke den forurensende gummigranulaten i kunstgress.
2019: Oljefondet starter prosessen med å selge seg ut av olje- og gassaksjer
På vårparten i 2017 lanserte vi en rapport som viste at norsk økonomi er overeksponert mot olje- og gass. For å redusere denne overeksponeringen foreslo rapporten å trekke Oljefondet ut av alle olje- og gassaksjer. På høsten i 2017 sendte Norges Bank et brev til Finansdepartementet, hvor de ba om å få trekke Oljefondet ut av olje- og gassakser. I 2019 lyttet Stortinget delvis, da det ble vedtatt å trekke fondet ut av rene oppstrømsselskaper, altså selskaper som kun driver med utvinning og produksjon. Les mer her.
2018: Krillfiskeriene i Antarktis går foran med frivillige vernetiltak og støtte til marine verneområder
En Greenpeace-kampanje for å verne sårbare og unike havområder i Antarktis, støttet av over 1,7 millioner mennesker verden over, får viktig støtte fra et stort flertall av selskapene som fisker krill i Antarktis, med norske Aker BioMarine i spissen. Alle de største krillfiske-selskapene som opererer i Antarktis har etter samtaler med Greenpeace forpliktet seg til frivillig å unngå å fiske krill i store områder rundt Antarktishalvøya, blant annet gjennom å opprette buffersoner rundt en rekke pingvinkolonier. Målet med forpliktelsen er å beskytte dyrelivet i Antarktis.
Støtten fra enkeltmennesker som deg lar oss fortsette arbeidet vårt med full kraft, nå som det gjelder som mest:
2018: Dom og anke i klimasøksmålet
Vi mottar dommen i klimasøksmålet. Dommeren har gitt oss rett i vår tolkning av Grunnlovens miljøparagraf og at den gir innbyggere i Norge faktiske rettigheter. Likevel taper vi første runde rettssaken, fordi dommeren ikke mener at Norge kan holdes ansvarlig for utslippene fra forbrenning av norsk olje i utlandet. Dommen mobiliserer jus-eksperter landet over som er kritisk til dommens konklusjon, og vi beslutter å anke dommen.
2018: Gjennomslag for flere plastkrav
Stortinget behandler den første avfallsmeldingen på flere år vedtar flere tiltak i kampen mot plastforurensing – som Greenpeace har krevet. Noen av suksessene er strengere krav til gummigranulatforurensning ved kunstgressbaner, og et mål om å fase ut den miljøfiendtlige gummigranulaten, samt et vedtak om å fase ut unødvendig engangsplast, selv om vi ikke er fornøyde med tidshorisonten. Senere i revidert statsbudsjett økes bidraget til Norges internasjonale bistandsprogram til 280 millioner, over kvartveis til kravet vårt om en internasjonal plastmilliard.
2017: Klimasøksmålet i tingretten
Sammen med Natur og Ungdom møter vi staten til første runde av klimasøksmålet. Vi avdekker store mangler ved den økonomiske utredningen som førte til åpning for oljeboring i Barentshavet Sørøst og setter fokus på Norge som en av verdens største eksportører av klimagassutslipp. Vi engasjerer tusenvis av mennesker og samlet inn 1,7 millioner kroner i en kronerullingskampanje, som bidrar til at et flertall i den norske befolkningen sier seg enige at vi bør begrense norsk oljeutvinning av hensyn til klima. Klimarettssaken får mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.
2017: DNB selger seg ut av omstridt oljerør i USA
Etter lang tids press fra Greenpeace, sammen med andre miljøorganisasjoner og opprørte DNB-kunder, selger DNB seg ut av skandaleprosjektet Dakota Access Pipeline (DAPL). Oljerørledningen som bygges gjennom Siuox-indianernes reservat Standing Rock vil true deres rett til rent vann. Samtidig vil rørledningen legge til rette for nye oljeprosjekter som verdens klima ikke tåler. Utbyggingen utløste store protester i Standing Rock og utbyggerne og politi ble anklaget for flere menneskerettighetsbrudd da de stanset protestene.
2017: Rettferdigheten seirer for Arctic 30
Russland blir i 2015 holdt ansvarlig for bordingen, beslagleggelse og frihetsberøvelse av Greenpeace-skipet Arctic Sunrise og for påfølgende handlinger mot fartøyet og individer om bord. 18. juli blir Russland også dømt av den internasjonale havrettsdomstolen til å betale for skadene påført båten. Dommen gir Greenpeace full rett i at arrestasjonen av skipet og dens mannskap var ulovlig.
2016: Statoil selger seg ut av tjæresand
Greenpeace har siden 2007 jobbet mot Statoils involvering i tjæresandprosjekter i Canada. Dette er den skitneste formen for oljeutvinning, og Statoils involvering har av kanadiske myndigheter blitt brukt som miljøalibi for å grønnvaske denne skitne måten å utvinne olje på. At Statoil nå tar til fornuften og selger seg ut av tjæresand vil på sikt bidra til at tjæresandprosjekter blir dyrere og mindre attraktive for investorer og långivere.
2016: Vi stevner den norske stat i Norges første klimasøksmål
Sammen med Natur og Ungdom stevner vi staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, §112. Vi mener at regjeringens tildeling av nye oljelisenser gjennom 23. konsesjonsrunde strider med retten til et sunt miljø. Stevningen får internasjonal oppmerksomhet, og bidrar til å skape en bredere debatt om ny norsk oljeutvinning. Klimasøksmålet blir senere akseptert av retten og det blir klart at vi skal møte staten i Oslo tingrett november 2017.
2016: Historisk avtale med fiskerinæringa i Arktis
Med den smeltende isen i Arktis har man sett at fiskeindustriens bunntrålere beveger seg inn i nye, uberørte områder med sårbare, verneverdige bunnhabitater. Etter en god dialog med fiskeindustrien og fiskeforhandlere, støttet med press fra titusenvis av mennesker verden over, blir Greenpeace og fiskeindustrien enige om at fiskebåtene skal stanse utvidelsen av fisket inn i uberørte områder.
2015: Oljefondet trekker seg ut av klimaverstingen kull
Sammen med WWF og Framtiden i våre hender har Greenpeace en kampanje med krav om at Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, skal selge seg ut av klimaverstingen kull. Med støtte fra nesten 50 000 personer snur vi Stortinget, og det er en seier verdig historiebøkene da Stortinget 27. mai innfører et kullkriterium som tvinger Oljefondet til å selge kullaksjene.
2014: Arla stopper innkjøpet av palmeolje
Greenpeace sin kampanje for å rydde opp i palmeoljeindustrien avslører koblinger mellom store, velkjente selskaper i Norge og tvilsomme palmeoljeforetak. Greenpeace utfordrer selskaper som bruker palmeolje til å kreve forbedring hos leverandørene sine og til å slutte å kjøpe palmeolje. Arla føyer seg inn i rekken av selskaper som tar Greenpeace sin palmeoljekritikk på alvor, og følger etter blant annet Findus, Freia og Orkla.
2014: Greenpeace og TV 2 stanser ulovlig seismikkskyting
Oljedirektoratet avslutter seismikkinnsamlingen på Svalbard en måned før tiden. Det er etter at TV 2 i samarbeid med Greenpeace avslører at oljedirektoratet trosset samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene om petroleumsvirksomhet ved iskanten på Svalbard. Iskanten og de isfylte farvannene i nord er svært sårbare for oljevirksomhet, og er derfor lukket med god grunn.
2014: Ny palmeoljeseier
Etter press fra Greenpeace, velger Nordens største leverandør av palmeolje, AarhusKarlshamn, å stanse kjøp av palmeolje. Palmeoljegiganten står for over halvparten av palmeoljen i norske matprodukter. Mer enn 110.000 personer fra Norden deltar i Greenpeace-kampanjen som krever at selskapet stopper handelen med palmeolje.
2014: Statoil-aksjonærer krever nytt Statoil på Greenpeace’ oppfordring
Aksjeholdere med en verdi tilsvarende 900 millioner amerikanske dollar i aksjer krever et nytt Statoil, uten olje fra Arktis og uten tjæresand. Greenpeace, som holder to aksjer i oljeselskapet, legger fram to forslag på Statoils årsmøte: at Statoil må følge den norske miljøstandarden, også i utlandet, samt å frastå fra å bore langs iskanten i Arktis. Statoils medeiere tar Greenpeace på alvor og krever bedring.
2014: Stanser oljeboring på Apollo
Greenpeace aksjonerer mot oljeplattformen Apollo for å få stanset oljeboringen i området. I fem dager holder aksjonistene stand, før de blir fjernet av politiet. I ettertid har aksjonen medført nye telleregler for sjøfugl og fugletetthet, ny respekt for søknads- og klageprosesser vedrørende oljeutvinning samt økt oppmerksomhet rundt petroleumsutvinning så nær iskanten.
2013: Arctic 30 løslates
Høsten 2013 arresteres skipet Arctic Sunrise og dets mannskap på 30 personer av den russiske kystvakten for en aksjon mot den russiske oljeplattformen Prirazlomnaya. Aktivistene anklages for piratvirksomhet med en strafferamme på opptil 15 år i Russland. Etter massivt internasjonalt press, og med støtteerklæringer fra personer som Desmond Tutu, Paul McCartney og Madonna, løslates aktivistene etter to måneder i russisk fengsel.
2013: Lofoten får ny beskyttelse
Lofoten får fire nye år gjennom regjeringens samarbeidsavtale, men fortsatt ikke varig vern.
2013: Verdens største palmeoljeprodusent tar miljøansvar
I Norge er det høy bevissthet om miljøproblemene knyttet til palmeolje, men den brukes fortsatt i stor skala. Etter internasjonalt press fra Greenpeace kommer nyheten om at verdens største palmeoljeprodusent, Wilmar International, forplikter seg til å verken dyrke eller kjøpe palmeolje fra produsenter som er involvert i ødeleggelse av regnskog. Palmeoljeverstingen gir etter for press fra storkunden Mondelez International, eier av Freia og svenske Marabou, og fra miljøbevisste norske og svenske forbrukere.
2010: Statoils tjæresand
Greenpeace har gjennom dokumentasjon, protest og aksjonærarbeid sørget for at Statoils tjæresandsatsing er noe folk og politikere vet om og tvinger Statoil til å forholde seg til. Vi reiser saken på alle generalforsamlinger i selskapet siden 2009, og bygger en stadig bredere allianse som krever Statoil ut av tjæresand av hensyn til klodens klima og Canadas urfolk og natur.
2009: Økt vern for norske korallrev
Greenpeace jobber for marine verneområder i Norge, og fokuserer på de unike, norske kaldtvannskorallrevene som blir truet av blant annet dypvannstråling. Vi dokumenterer effekten på korallene ved hjelp av foto, video og informasjonsarbeid i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Greenpeace samler inn 12.000 underskrifter for verneområder til havs, som leveres til miljøvernminister Erik Solheim. Resultatet er økt vern av åtte store korallområder langs hele norskekysten.
2007: Ulovlig tyvfiske i Barentshavet reduseres kraftig
Greenpeace samarbeider med Brennpunkt og svensk TV 2 om en dokumentar om hvordan russiske fiske- og transportfartøyer stjeler enorme mengder torsk fra Barentshavet. Vi viser hvordan de leverer lasten i europeiske havner uten kontroll, og hvordan denne fisken ender opp i kjente merkevarer som Findus fiskepinner. Dagen etter at dokumentaren ble vist konfronterer Greenpeace Findus på hovedkontoret i Malmø. I løpet av en 12 timers aksjon aksepterer Findus at de har et ansvar for å unngå at disse produktene kommer inn i deres leverandørkjede. Greenpeace sporer opp og utfordrer andre brukere av den illegale torsken, og de aksepterer i rask rekkefølge sitt ansvar for å stanse den tyvfiskede torsken. Etter hvert blir også Norge og EU enige om en oppgradert plan for å bekjempe ulovlig fiske. I 2008 konkluderer Kystvaktens analyserapport med at den illegale fangsten er redusert fra om lag 160.000 tonn i toppåret 2005 til ca 20.000 tonn i 2008.
2007: Bærekraftig sjømat i butikkene
I perioden 2006-2007 arbeider Greenpeace med å motivere dagligvarebransjen til å ta ansvar for at sjømaten de tilbyr i butikkene er bærekraftig. Etter ett års kampanje og dialog stiller alle dagligvarekjedene (med unntak av Rema 1000) med relevante sjømat-retningslinjer for egne merkevarer og innkjøp.
2006: Seilingsleder for risikotrafikk etableres langs hele norskekysten
”Hvorfor får oljetankerne gå så nær kysten, og finnes det slepebåter i beredskap om noe skulle gå galt”, spør kaptein Frank Kemp på Greenpeace-skipet Esperanza under et besøk utenfor Finnmarkskysten sommeren 2003. ”Aner ikke”, svarer de norske aktivistene. Samme sommer begynner Greenpeace å presse russiske tankskip lengst mulig ut fra kysten, parallelt med at de snakker med ansvarlige myndigheter om behovet for seilingsleder lengre ut fra kysten. Kampanjen fortsetter gjennom flere år, og de fleste fartøyene adlyder uten større protest. I 2006 blir de første seilingsledene etablert fra Kirkenes til Røst, sammen med ny statlig slepebåtkapasitet, og i årene etter er konseptet videreført nedover kysten.
2006: Lofoten beskyttets mot umiddelbar oljeboring
Lofoten blir beskyttet mot oljeboring på midertidig basis. Området har fortsatt ikke fått varig vern.
2004: Reddet el-bilen
Den internasjonale bilindustrien, med Ford i spissen, lykkes med å underminere Californias banebrytende ”Clean Air mandate”, og bilselskapene hugger opp elbiler i stor skala. Ford har kjøpt norske Think, men selger nå fabrikken og starter innsamlingen av velfungerende Think’er over hele California til opphugging. I samarbeid med samferdselsminister Torhild Skogsholm ber Elbilforeningen i Norge Ford om å få kjøpe bilene tilbake til Norge. Ford ignorerer henvendelsen fram til Greenpeace okkuperer Fords hovedkontor på Kolbotn utenfor Oslo morgenen 24. august. Etter to dagers konfrontasjon og tre ukers hektiske forhandlinger, velger Ford Motor Company å gi seg. Aksjonen blir dermed et viktig grunnlag for elbilutviklingen vi har sett verden over de siste årene. Fords kommende lansering av elektriske Ford Focus er et håndfast bevis på at ting kan endre seg, også i amerikansk bilindustri.
2003: Lofoten beskyttes mot umiddelbar oljeboring
Lofoten blir beskyttet mot oljeboring på midlertidig basis. Området har fortsatt ikke fått varig vern.
2002: Bildebevis fra Svalbard
Fotodokumentasjonen av breene som forsvinner på Svalbard skaper overskrifter over hele verden, og bildene brukes fortsatt som illustrasjon på hvordan klimaendringene endrer verden. Historiske bilder fra Polarinstituttets arkiv blir sammenliknet med situasjonen i dag.
2001: Greenpeace stopper oljetankere på Mongstad
Når George W. Bush er i Europa for første gang, få måneder etter at han har meldt USA ut av det internasjonale klimasamarbeidet under Kyotoprotokollen, blir han møtt med klimabudskap alle steder han besøker. På Mongstad stopper Greenpeace oljetankere på vei til USA, med budskapet om at vi ikke kan tillate eksport av olje til et land som ikke vil ta hensyn til klimagassutslippene ved forbrenning. Vi får oppmerksomhet, men ikke noe eksportforbud. Dessverre.
1996: Røkke blir kastet ut av Chile
Greenpeace protesterer kraftig når Kjell Inge Røkkes monstertråler American Monarch, verdens største fiskefartøy og bygget med norske subsidier, blir sjøsatt i Kristiansund. Supertråleren er selve symbolet på tømmingen av havets ressurser, og blir etter sjøsettingen jaget fra land til land. Røkkes plan er å sette den inn i fiske i Chile, men fartøyet blir nektet fiskerettigheter, først i Chile og siden i andre land, og blir siden liggende uvirksom i Seattle før Røkke klarer å leie den ut til et russisk selskap. Greenpeace blir feiret som helter i Chile når Røkke må snu.
1992: Norske Skog fjerner klor fra papirproduksjonen
Som en del av det internasjonale miljøgiftarbeidet kjemper Greenpeace mot Norske Skog sin bruk av miljøfarlige klorforbindelser i bleking av papir. Det blir gjennomført harde aksjoner og en rekke forhandlinger over flere år. Sommeren 1992 blir kampanjeleder Pål Bugge og kollega Christian Schelver invitert til styremøte i Norske Skog. Spørsmålet er når Greenpeace mener Norske Skog skal bli klorfritt. ”Innen 1995”, krever Bugge. «Hva med nå?», spør styrelederen. I dag er klorbleket papir omtrent like uhørt som ozonskadelige drivgasser i spraybokser og kjøleskap.
1992: Det planlagte giftlageret i Dovrefjell nasjonalpark stoppes
Våren 1992 går miljøvernminister Thorbjørn Berntsen inn for et lager for spesialavfall i Dovrefjell nasjonalpark. Sammen med Folkeaksjonen Redd Dovrefjell og Trøndelag Natur og Ungdom går Greenpeace inn i kampen for å bevare Dovrefjell. Målet er å bruke sivil ulydighet for å stoppe giftlageret, og etter få måneder har de samlet to tusen personer som er villige til å bruke sivil ulydighet, og sikrer sympati i lokalbefolkningen. Presset virker, og i desember blir det klart at det ikke blir noe av giftlageret.
1988-90: Kampen mot Titanias giftutslipp
Kampen mot Rogalandsbedriften Titania tar til før Greenpeace Norge stiftes, og det er Greenpeace Danmark som sammen med Jæren Natur og Ungdom aksjonerer i 1983 mot virksomhetens utslipp av avfall til sjøen. At Greenpeace deltar med båten Aquarius gjør at saken får nasjonal oppmerksomhet. Etter flere års arbeid går den nye miljøvernministeren i 1990 inn for løsningen til miljøorganisasjonene – et avfallsdeponi på land.
1988: Greenpeace Norge stiftes
Greenpeace i Norge blir stiftet 21. august 1988, og første styreformann er Arne Næss.
LES OGSÅ: Slik skaper Greenpeace forandring
Hjelp oss å vinne flere grønne seire! Les mer her.
Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.
