Klimaendringer

FNs klimapanel er tydelig: Verden må kutte klimagassutslipp raskt hvis vi skal ha en levelig klode. Dyr, natur og mennesker merker allerede konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Greenpeace krever handling fra politikerne, og du kan være med og legge press på dem.

Valg 2025: Partiene som er best på klima og miljø
Klimamarsj i Oslo.

Problemet

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

•

Fakta

>99 %

sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapt

50 mill.

tonn CO2 slippes årlig ut i Norge

500 mill.

tonn CO2 slippes ut årlig når norsk olje og gass forbrennes i utlandet

Hva er klimaendringer?

Hva betyr egentlig klimaendringer? En definisjon på klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer, ifølge SNL. Det kan være endring i middelverdier (gjennomsnitt) av temperatur, nedbør, vannføring (flom) eller vind. Det kan også være endringer i hvor ofte og intenst ekstremvær inntreffer. Mens vær er noe vi kan observere hver dag, er klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid.

Begrepene klimaendringer og global oppvarming brukes gjerne om hverandre. Begrepet global oppvarming begrenser seg til at jordens temperatur øker, mens klimaendringer kan omfatte flere andre former for klimautvikling, ifølge Store Norske Leksikon.

Gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med 1,1 grader siden rundt år 1750, og temperaturen stiger raskere enn forskerne noen gang har observert, ifølge FN. Samtidig som at temperaturen stiger, observerer forskerne blant annet at havet stiger og blir surere, isen smelter, og verden opplever variert nedbør og mer ekstremvær. Vi vet at klimaet på jorda har endret seg på grunn av regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet. Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer.

Nesten alle klimaforskere i verden er enige om at klimaendringene vi ser nå, skyldes menneskers klimagassutslipp.

Flom i Kenya

Problemet med klimaendringer

Konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer er enorme og truer livet på jorda. Noen av konsekvensene er mer ekstremvær, tørrere somre og varmere og våtere vintre. Vi merker også klimaendringene her i Norge, med blant annet høyere temperatur, færre snødager og hyppigere flommer etter økt snøsmelting. Mer ekstremvær og tap av biologisk mangfold som følge av klimaendringer vil ha mange konsekvenser vi ennå ikke kjenner omfanget av.

Den siste av FNs klimarapporter fra 2023, som oppsummerer de viktigste funnene fra tidligere rapporter, sier blant annet at:

  1. Menneskeskapte klimaendringer er omfattende, raske og intensiverer seg
  2. Påvirkninger og risikoer kommer raskere og vil bli mer alvorlige tidligere
  3. De som er minst ansvarlige for klimakrisen, rammes hardest
  4. Dagens tiltak fører oss mot 2,2–3,5 graders oppvarming

Fossil energi er den viktigste årsaken til klimaendringene. 75 prosent av alle klimagassutslipp kommer fra forbrenning av fossil energi – kull, olje og gass.

Klimaforskerne har slått fast at verden allerede har funnet mer olje, kull og gass enn vi kan bruke om vi skal unngå de mest alvorlige klimaendringene.

FNs klimarapport, forklart

Lær mer om sakene

En kvinne ser på en skogbrann i regionen Chefchaouen i Nord-Marokko i august 2021.
TOPSHOT – A woman looks at wildfires tearing through a forest in the region of Chefchaouen in northern Morocco on August 15, 2021. – Firefighters were battling overnight to put out two forest blazes, a forestries official said as the North African kingdom swelters in a heatwave that saw temperatures of up to 49 degrees Celsius (120 Fahrenheit) on the weekend, according to weather authorities. Morocco joins several other Mediterranean countries that have seen forest fires in recent weeks, including neighbouring Algeria where at least 90 people were killed in wildfires last week. (Photo by FADEL SENNA / AFP) (Photo by FADEL SENNA/AFP via Getty Images), 1234707943
Global oppvarming
"Green New Deal"-skilt blant demonstranter under en klimamarsj under COP25 i Madrid.
«Green New Deal» sign among demonstrators. Thousands of people march in Madrid to demand politicians take ambitious action to save the climate. Several collectives, including Greenpeace, and Fridays for Future march along the Paseo del Prado street in the capital city of Spain and end at Nuevos Ministerios where a music concert takes place.
Klimaavtaler
Adeliepingviner på Vortex Island i Antarktis.
Adélie penguin at a colony on Vortex Island, Antarctic Sound, Antarctica. The Greenpeace ship Arctic Sunrise has returned to the Antarctic Peninsula with a team of independent scientists from Stony Brook University, to conduct ground breaking research on remote penguin colonies, many of which have never before been surveyed. To investigate the impacts of the climate crisis on Antarctic penguin populations.
Konsekvenser av klimaendringer
Greenpeace-aktivister demonstrerer utenfor Slottet i Oslo. Greenpeace krever mer støtte til den grønne energiomstillingen.
Greenpeace Nordic activists demonstrate outside the royal castle in Oslo where the government has a weekly meeting. Greenpeace demands more support to the green energy transition, rather than to the oil industry.
Grønn omstilling
Seks unge klimaaktivister har tatt klimasøksmålet til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, sammen med Greenpeace og Natur og Ungdom.
Klimasøksmålet

Hva vi gjør for å bremse klimaendringene

Noen av hovedpunktene fra FNs klimapanels siste rapport sier:

  1. Med hastetiltak er 1,5-gradersmålet i Parisavtalen fortsatt innen rekkevidde
  2. Vi er inne i et avgjørende tiår, og vi har alle løsningene vi trenger
  3. Vi må fase ut fossile brensler raskt
  4. Løsninger må settes ut i livet
  5. Omstillingen må være rettferdig og inkluderende
  6. Vi trenger gjennomgripende endring, i alle sektorer

Vi i Greenpeace jobber for å stoppe nye forurensende, fossile energiprosjekter både i Norge og i utlandet.

Norges største klimaproblem og kilde til CO2-utslipp er olje- og gassproduksjonen vår. Derfor er det å stanse ny oljeleting på norsk sokkel det viktigste vi gjør for klimaet her i Norge. Greenpeace samarbeider med fagbevegelsen, ungdomspartier, ideelle organisasjoner og resten av miljøbevegelsen. Sammen presser vi politikere til klimahandling gjennom aksjoner, debatter, kampanjer, informasjonsspredning og møter.

I tillegg til våre egne klimasøksmål her i Norge deltar vi i og støtter andre klimasøksmål i ulike land. Gjennom påvirkningsarbeid legger vi press på den norske regjeringen til å ta klima og miljø på alvor, kutte klimagassutslipp og være en ledende og ansvarlig aktør for en rettferdig grønn omstilling i en internasjonal kontekst.

En viktig del av Greenpeace sitt arbeid handler om å beskytte verdens hav og skog, som er viktige karbonlagre.

Greenpeace aktivist deltar i demonstrasjon i Oslo i forbindelse med klimasøksmålet.

Hva du kan gjøre for å bli med og stoppe klimaendringene

– Prøv å være bevisst på hvordan du reiser. Gjør reisen til en del av ferien! Bruk mindre fly og bil og mer buss, tog og sykkel når det er mulig. Bruk ferier på å utforske Norge og nærområder, fremfor å fly til utlandet.
– Spis mer grønt og mindre kjøtt.
– Snakk med venner og kjente om temaet.

Samtidig som du kan gjøre mye i hverdagen for å leve mer klimanøytralt, er noe av det viktigste du kan gjøre, å bli med og legge press på politikere og næringsliv. I Greenpeace fokuserer vi aller mest på ansvaret politikerne og andre makthavere har for å redusere CO2-utslippene. Politikerne sitter på makten til å regulere klimaskadelige industrier og innføre miljø- og klimavennlige tiltak og lover. Du kan bidra gjennom å:

– skrive under på opprop
– støtte en miljøorganisasjon
– delta i demonstrasjoner og debatter om temaet, eller arrangere din egen
– engasjere deg på sosiale medier eller skrive leserinnlegg
– løfte temaet på jobb, skole eller i foreninger du er med i
– kontakte politikerne (lokalt eller nasjonalt) og delta i demokratiske prosesser som folkemøter og valg
– bruke makten din som forbruker – kontakt selskaper og krev at de forbedrer seg
– Stem på et parti med god politikk for klima og miljø. Se vår velgerguide før stortingsvalget 2025 her.

Engasjer deg sammen med oss i Greenpeace:

Prev
Next

Tips til klimavennlige tiltak

Få hverdagstips fra oss i Greenpeace til hvordan du kan leve mer klima- og miljøvennlig, og andre tips relatert til klima og klimaendringer.

Prev
Next

Nyheter om klimaendringene

Finn ut hva som skjer med Norges og verdens klimagassutslipp, internasjonale klimaforhandlinger, klimarettssaker og løsninger.

Prev
Next

Fakta om klimaendringene

Les faktaartikler relatert til klima og klimaendringer her.

Prev
Next

Utforsk andre temaer

Gassfelt i Nordsjøen.
The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
Energi
Ugle i Estland.
Juvenile Ural owl, (Strix uralensis) on a summer evening; Pärnu county, Central Estonia. Documentation of logging in Estonian forests. The production of wood pellets for biomass energy is destroying large areas of the ancient forest and habitat of wildlife. The pellets are exported to European countries, e.g. Germany, Italy, UK and the Netherlands.
Natur
Hval utenfor Elefantøya nordvest for Antarktishalvøya.
Humpback Whales swim in the waters off Elephant Island. Greenpeace is back in the Antarctic on the last stage of the Pole to Pole Expedition. We have teamed up with a group of scientists to investigate and document the impacts the climate crisis is already having in this area. *This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813.
© Abbie Trayler-Smith / Greenpeace
Hav
Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
Skog og landbruk
Plastavfall på Canggu-stranden på Bali.
A tourist walks along a beach covered in piles of debris and plastic waste in Canggu, Bali, Indonesia.
Forbruk